Livet som singel 40-plusser har sine utfordringer når behovene melder seg, det er jeg jo klar over, men at samfunnet skulle slå til med regelrett ydmykelse av en stakkar så fort man passerte 43 ante jeg altså ikke.
Som dere vet var jeg i forrige uke altså på Sørlandet – eller Danish Congo som vi kaller det blant venner – for å feire min kjære onkel Atten. Jeg hadde imidlertid også en skjult agenda på kalenderen. I Kristiansand bor nemlig en deilig fyr jeg ble kjent med på Norges feteste sosiale nettsted Gaysir.no og som jeg har møtt ved et par festlige anledninger her i Oslo.
Etter intens meldingsutveksling i forbindelse med mitt besøk i Danish Congo ble det klart at jeg var velkommen til Kristiansand på overnattingsbesøk. Siden jeg ikke har vært på sjekker`n siden mitt møte med den mannlige badetruse-moten i Brasil tidligere i år, var jeg naturlig nok meget nervøs. At fyren bare var 33 år gjorde heller ikke saken noe bedre.
Jeg bestemte meg likevel for å kvinne meg opp til å ta ungtyren ved hornene og omfavne min nyervervete status som Cougar for en kveld. Før avreise til Kristiansand okkuperte jeg badet i Grimstad for napping, luking, barbering, frisering, smøring og alt dette her jeg seff har lært i Tara. Da jeg gikk til bussen skinte jeg som en nyslått mynt og følte meg sant og si ganske så tagbar.
Det begynte så fint med fiskesuppe og Chablis i høstsola på brygga i Kristiansand. Mannen var vidundelig, jeg var kvikk i replikken, suksess lå i luften. Jeg kjente mitt Cougar-hjerte slå og gned meg stille i henda under bordet. Det var virkelig for godt til å være sant. Tenk å ha så flaks?! Og ganske riktig. Da vi skulle ta bussen hjem til ham etter middagen fant samfunnet det nødvendig å slå til for å jekke meg ned.
– Ja, det er en honnør-billett? spurte bussjåføren og så spørrende på pengene mine. Jeg ble så forfjamset at jeg ikke helt skjønte hva han spurte om før han gjentok det, litt høyere denne gangen sånn at alle de som satt foran i bussen fikk det med seg: – Ja, du skal ha en honnør?
Jeg holdt på å begynne å grine. 33-åringen tok over og betalte mens jeg skamrødmende vaklet på plass i det fremste setet merket med en fyrstikkmann med stokk. Da min utkårede satte seg ved siden av meg prøvde han å trøste. Han forklarte at i jobben som vernepleier hadde han ofte med seg psykisk utviklingshemmete på bussen og at bussjåføren derfor sikkert bare var vant til at de som kom sammen med ham skulle ha honnør-billett. Det burde være unødvendig å si at jeg ikke følte meg videre trøstet.
Jeg stikker derfor til Botswana på jomfrutur med Jomfrureiser og åtte andre damer på 40 pluss. Det eneste jeg skal sjekke der er kulturen. Jeg er ikke tilbake før den 18. oktober så i mellomtiden håper jeg dere har postet mange deilige bilder av dere selv på Tarapi sin Facebookside iført frukthatt til høstens store konkurranse der dere kan vinne tre fabelaktige goodiebags med hudpleieprodukter fra Restylane, Body Shop og Ole Henriksen til en samlet verdi av hele 7564 blanke kroner.
Jeg kan ikke garantere at disse produktene vil føre til at dere ikke blir spurt om honnør på bussen, men jeg vet i hvert fall at de vil få dere til å føle dere veldig deilige før det eventuelt skjer!
Se flere bilder, bli inspirert og følg med på årets mest fruktbare konkurranse på Tarapi sin Facebookside.
Sveinung
Ha ha, den redda dagen.
Lene Wikander
You are welcome 😉
BarskeKim
haha… huffda…Selv i frukthatt ville jeg aldri antatt at du skulle på honnør! Kanskje han er en stor fan av deg og mente at du skulle få rabatt tilsvarende honnør? 😉 Syntes vi skal satse på det! 😉
Lene Wikander
Haha, ja vi får satse på det 😉