Høsten er her, banna bein. Den kommer alltid som julekvelden på denne kjerringa i form av en uplanlagt rødvinsfyll instigert av pms og kald byluft. I går sovna jeg som et svin og i dag våkna jeg som et vrak med blå rødvinsbart og en kropp som skrek etter vann som en kamel i Kalahari.
Jeg skulle bare på et møte i Sandvika, ta toget tilbake til byen, kjøpe noen bukser, hente en pakke på postkontoret på Grønland og ta en kaffe med bestisen. Det begynte så bra. Solen tittet fram da jeg kom ut fra postkontoret og bestis foreslo at vi byttet ut kaffen med et lite glass pils på den bruneste Grønlandspuben av dem alle; Bobs Pub, som ligger rett ved postkontoret siden de har uteservering og gatelivet på Grønland er det morsomste i hele Norge.
Men så kjente jeg altså denne ilingen i nesa som alltid kommer på denne tida av året. Det er akkurat som med mensen. Selv om du får den hver forbannede måned kommer den alltid som et sjokk. Enda mer sjokkerende er det jo i min alder da faenskapet begynner å bli litt ustabil i påvente av en nært forestående overgangsalder.
Du skjønner liksom ikke hvorfor i helvete du sitter og hylgriner over Tangerudbakken Borettslag eller værmeldingen på TV for den saks skyld, og blir en tikkende nervebunt av ren og uforfalsket aggresjon mot kjøpmannstanden fordi de er tomme for pepper i krydderhyllene på Kiwi, før du altså dagen etter ser lyset som Johannes fikk sin åpenbaring: Selvfølgelig! Mensen! Det var bare Pms, hvorfor har jeg enda ikke lært meg å kjenne igjen det?
Denne høstlige ilinga i nesa er det imidlertid verre med. Intetanende om den årlige katastrofen som skulle inntreffe, ytret jeg nemlig de skjebnesvangre ord til bestisen: Hmm, hadde det ikke vært godt med litt rødvin, det er jo så høstlig i luften? Og vips: Tre timer senere er jeg klar for å headhuntes til rollen som den nye reality-stjerna i Tangerudbakken Borettslag.
Allerede på bunnen av det tredje rødvinsglasset har jeg avviklet en dyp samtale om livet, havet, døden & kjærligheten samt løst opptil flere verdensproblemer med en finfølelse som Boris Jeltsin i drag. Det verste er at jeg som vanlig ikke skjønner en dritt før det er for sent. Altfor sent. Det siste jeg husker før jeg våkna i senga med støvelettene på er at jeg og bestis la storslagne planer om en rundreise i Afrika med kamera og PC som seff skulle resultere i ny verdensorden nå.
«I morgen, gamle venn!» gaula jeg med skingrende emosjonell sigarettrøst. «I morgen! Da googler jeg reiserute og legger en schlagplan. Det blir konge! Konge, sier jeg! Faen jeg er schååå glad i deg altschå!»
I dag er det i morgen og jeg gjenkjenner gårsdagen for hva den var. Høstens første rødvins-pms. Men nå har jeg lært! I hvert fall helt til neste høst…
God helg, småtøser – go easy on the red, red wine.
http://www.youtube.com/watch?v=YrwFkByhlJo
Legg igjen en kommentar