Fritt homovilt

Jeg er president og übersturmführer i Tøyen Gategerilja. En løs sammenslutning folk i alle aldre, kjønn, legninger og partipolitske tilhørigheter. Vårt motto er «make fuck, not love» og vi arrangerer en rekke ad hoc-aksjoner og verbale terrorangrep på maktmennesker, grupper og krefter i samfunnet som virker fordummende på den alminnelige opinion eller hindrer tanken og livets frie utfoldelse.

På denne tiden av året har vi tradisjonen tro nå arrangert vår årlige aksjon mot julebordsjekkerne. I anledning av at Tarapi.no akkurat er blitt nominert til årets blogg under den store Gaygallaen som går av stabelen på Edderkoppen i Oslo den 7. januar, ga vi årets aksjon et meget vellykket homofilt tilsnitt. Du må forresten stemme på Tarapi.no her, ellers kan jeg ikke garantere at ikke Tøyen Gategerilja kommer med en aksjon i ditt nabolag også.

Bakgrunnen for årets aksjon var ellers en artikkel i Dagbladet der Grete Lepperød, sex- og singellivsekspert på nettstedet Singelnett.no, slår fast det vi allerede har visst i årevis: «Min erfaring er at mange gifte menn ser på julebordet som en `alt er lov`-arena, og single jenter blir betraktet som fritt vilt.» Det Lepperød unngår å nevne er selvfølgelig at dette ikke kun gjelder single kvinner, men alle kvinner. Punktum. Også utenom julebordene. Hvor mange ganger har vi ikke sittet med venninner på bar eller kafe og kost ræva av oss i hverandres selskap når et eller annet sjarmløst mannfolk sjangler bort med vinner-replikken: «Næmmen, sitter dere her helt alene da?»

Alene?! Nå vet jeg ikke hvordan disse gutta gjorde det i matte på skolen, men noen nobelpris er neppe i sikte med det første. Men klart, for den heterofile alfahannen på sjekker`n er vel damer «alene» all den tid de ikke har en potensiell mannlig forsørger ved sin side. Hvor får de selvtilliten fra? Hvordan får en femti år gammal, bleikfeit gubbe med dårlig personhygiene og giftering på fingeren, det for seg at alt han trenger å gjøre er å prøve seg så ligger vi langflate og spreller for hans manndoms gunst?

Og hvorfor behandler de oss ofte som unger? Næmmen du var da søt da, dikkedikkedikk under haka eller på kinnet som om vi var fireåringer som venta på julegodt? Og gud forby hvis du sier du er lesbisk og ikke interessert i menn slik min venninne, eminente kulturjournalist i Blikk og DJ Anette Wahlstrøm, kom i skade for å innrømme en gang. Da gliser nemlig mannslingen bredt og foreslår umiddelbart at du tar med deg en venninne hjem til ham så skal han nok få vist dere hva dere har gått glipp av hele livet. Man må jo egentlig bare slå seg på låret og høggflire da det ikke akkurat er noen hemmelighet at menn i den generasjonen som utmerker seg med slike sjekktriks, ikke er mest kjent for å kunne tilfredstille en kvinne – langt mindre to!

På tross av denne tilsynelatende omfavnelsen av lesbesex, viser statistikk fra Tøyen Gategeriljas eget Wikanderleaks-arkiv (se tidligere blogginnlegg) at det er slitne menn i midtlivskrisa som er de mest homofobe. «Det er helt greit med homoer altså, så lenge de ikke prøver seg på meg!», er det evige omkvedet. «La dem holde på med homseriene sine, men ikke kom i nærheten av meg med den skrullinga altså, da blir det juling!» Prøve seg på dem?! They wish!

Tøyen Gatergerilja avgjorde derfor at det var homsene som måtte utføre årets aksjon. Det må tydeligvis sterke virkemidler til skal alfa-heteroene i midtlivskrisa skjønne at de er minst like uattraktive for oss damer som en homo er for dem. Gategeriljaens homser stilte derfor mannsterke og saumfor både Karl Johan og byens sportsbarer på jakt etter voksne kameratgjenger som de hvinende angrep med fjærboa og knekk i håndleddet: «Næmmen! Sitter dere her helt alene?! Guuuud så søte! Dikkedikkedikk! Vi setter oss her, vi!»

Konklusjonen var klar da geriljaen samlet seg til oppsummeringsmøte på den halvhomo og brune, men heterovennlige puben Bobs i Grønlandsleiret: Alfa-heteroene likte det ikke! Flere av aksjonistene kunne likevel melde at de hadde blitt svært godt motatt av flere yngre guttegjenger som både flørta, flirte og tok aksjonsformen på strak arm. Hovedoppsummeringen etter årets aksjon blir derfor at det er håp! Det kan nemlig virke som at den oppvoksende generasjonen menn har et langt mer pragmatisk forhold til sosial kjønnspolitikk i hverdagen: