Med Crocs og horn til Tanzania

Da jeg først kom på ideen om å ta med meg tjue damer på tur til mine favorittsteder i Tanzania og på Zanzibar, hadde jeg drukket en del vin.

Jeg satt på terrassen til Karianne og Rashid som driver Upepo Safari her i Dar es Salaam og hadde ikke lyst til å dra hjem. Hvorfor ikke invitere noen blogglesere med så får du dekka flybilletten og har råd til å komme ned igjen snart, sa Karianne. Genialt, sa jeg.

Så gikk det sånn det gjerne går når man har drukket mye vin og fått geniale ideer: Det tok helt av og ideen viste seg betydelig mindre gjennomtenkt enn man ideelt sett skulle ønske seg. For å si det forsiktig. Etter 3, 4 minutter hadde nærmere 60 damer vippset depositum til det som bare skulle være en engangstur.

Men Upepo Safari fikset brasene og her sitter jeg i Tanzania etter å ha avlevert første gruppe ut på flyplassen i natt. Jeg var så nervøs før jeg møtte dem. Hva er det jeg har satt i gang? Tenk om dette bare er helt gale kvinnfolk? Hvordan skal det gå? Alt ble helt annerledes enn jeg hadde trodd og fryktet.

Herregud så fantastisk vi har hatt det! Vi har ledd så jeg fortsatt har vondt i magen. Vi har grått, drukket vin, badet, danset, sunget og ligget rett ut. Jeg tror alle i gruppa har fått nye venner for livet. Det har rett og slett vært helt uforglemmelig. Vi har fått en fantastisk kaftan-motevisning hos Emerson Spice:

Noe som resulterte i at vi laget vår egen hashtagg #kaftankraft. Det er nemlig ingenting som slår følelsen av å vasse rundt i en sky av silke, chiffon og den mykeste bomull når du går inn for å bli livsnyter på heltid.

Vi har spist lange middager i solnedgangen på taket av Zanzibars to tårn.

Vi har veltet oss rundt i Det Indiske Hav på Jambianis vakre strender og blitt skjemt bort av nydelige Blue Oyster Hotel.

Der fremførte også fantastiske Astrid Overaa siste akt av enkvinnes-forestillingen Lilly Valentin som hun har hatt en suksessturne med hjemme i Norge nå. Snørr og tårer skvatt og magelatteren satt der den skulle.

Det var seff også Astrid som på død og liv måtte kjøpe et horn på Zanzibar Curio Shop i Stone Town som vi siden har brukt til å samle troppene når det trengtes. Bært, bært. Ikke noen yndige guider i lyseblått med håndholdt skilt her i gården nei!

Og da vi forlot takterrassen til Emerson on Hurumzi der alle må sette fra seg skoene i sirlige små hyller før man tråkker inn på de persiske teppene, var vi selvfølgelig de siste som satt igjen når alle de smekre sandalettene til rike amerikanere og japanere var hentet.

For det er noe som skjer når bra damer med levde liv i håndveska samles på tur: Du begynner å puste med magen.

Jeg kommer til å bruke ukesvis på å la denne opplevelsen synke inn og flere bloggrapporter følger, men akkurat nå er jeg bare overvelda over å ha snubla over en skatt jeg vet allerede har forandret livet mitt for alltid. Dette blir ikke et engangsprosjekt, men en ny måte å leve på. Vi sees i Stone Town i morgen.

Og meld deg inn i reisegruppa vår på Facebook her hvis du vil følge med på planleggingen av fremtidige turer. Hakuna Matata! 😉