Da Hadia Tadjik trosset partiledelsen i AP og valgte å lese to av varslene mot Trond Giske høyt på partiets sentralstyremøte, befant jeg meg på Zanzibar med familien.
Vi hadde akkurat tilbrakt tid i et vaskekte heksehus på en knaus ute i Det Indiske Hav og fire damer og en lillebror som vi var, tok vi en real hekseskål for Hadia som turte å bryte all gammel etikette og pampekultur for å stå opp for det som er rett.
Som de fleste andre kvinnfolk som nekter å neie takknemlig for det de måtte få og vente høflig på tur, har også Hadia blitt kalt både heks og det som verre er i det offentlige ordskiftet.
Da jeg intervjuet henne nå, noen måneder senere, kunne hun fortelle at hun har motatt så mye hets, trusler og drittslenging at hun mener hun har fått det hun kaller mengdetrening i hets.
Men en ting er sikkert; blir du først kalt heks, landssviker og truet på livet fordi du mener seksuell trakassering er et alvorlig samfunnsproblem, kan du være rimelig sikker på at det du gjør er riktig.
Så da jeg møtte Hadia på Stortinget nå, kjente jeg fortsatt på beundringen, gleden og ikke minst takknemligheten over at det finnes skikkelige kvinnfolk som henne som tør der andre både tier og tåler.
Intervjuet med Hadia Tadjik er derfor en selvsagt del av vår 2018-serie som vi har kalt «Førtiårskrisa». I år blir nemlig Likestillingsloven 40 år og det har vi ikke tenkt å la passere ved å gå stille i dørene.
På smykket Hadia har rundt halsen på coveret av siste Tara som er i salg nå, står det «brysom». Det fikk hun av fotograf Agnete Brun som takk for at hun turte. Fortsatt er det altfor langt igjen!
– Kvinner som hever stemmen og sier fra om ting som ikke er greit, blir ofte betegnet som brysomme. Mitt budskap er at vi må bære den betegnelsen som et smykke, sa nemlig Hadia under intervjuet før fotoshooten og det var da Agnete puslet sammen «brysom» fra en pose med neonfargete lekebokstaver.
Jeg tror at jeg provoserer enkelte ekstra mye fordi de tenker sånn; hvem er det du tror at du er som kommer her og har egne meninger? De mener jeg burde underordne meg både fordi jeg er fremmed og fordi jeg er kvinne, tror Hadia. Og jeg tror hun har rett.
Les resten av intervjuet med Hadia Tadjik i siste Tara som er i salg nå. Jeg gir den kanskje ikke til Arbeiderpartiet, men Hadia får i hvert fall min stemme for å være en av de få som har opptrådt aller mest tydelig og modig i en Metoo-debatt jeg garanterer langt i fra er over. Vi trekker bare litt pusten nå. Men det er bare for å fylle lungene med nok luft til å rope det samme igjen og igjen: Ingen er fri før alle er fri! Vi gir oss aldri!
Legg igjen en kommentar