Nå er det jo fortsatt en liten stund til sommerferien, men det bryr ikke sommeren seg det minste om her på østlandet i hvert fall! Her er det knall sol og tropevarme med lyse, fløyelsmyke netter. Når man vet hvor få slike dager vi kan få her i landet, er det jo ganske frustrerende å måtte sitte på kontoret med jobb oppover ørene når sommeren først smeller til. Men ikke fortvil! Jeg og bestis Trude har løsningen!
Er du mor med ansvar for arveprinser og prinsesser som Trude og helt avhengig av bil til jobb, er første trinn å alliere deg med snill ektemann eller venninne som kommer og henter bilen din der du har vrengt den opp på et fortau og feilparkert i sentrum for å rekke frem til yndlingsrestauranten din senest 18.00. Er du lykkelig, frivillig barnløs sentrumsbeboer som meg, spaserer du bare direkte til restauranten mens du nyter folkelivet i gatene på veien.
Denne gangen valgte vi oss Paris som sommerens miniferie-destinasjon her i Oslo. Eller nærmere bestemt Brasserie France som restauranten heter. Brasserie France er noe så sjelden som et fullstendig upretensiøst og vaskekte Paris-brasserie med enkel, ærlig og perfekt, fransk mat. Og nei, dette innlegget er ikke sponsa av Brasserie France, til det la jeg igjen litt for mange lapper der i går, men det var verdt hver krone. Og skulle noen på Brasserie France lese dette så lar jeg meg gjerne sponse ved en senere anledning altså, det skal ikke stå på det 😉
For bedre bouillabaisse har jeg ikke spist i hele mitt syndefulle liv. De sprellferske skalldyrene og den helt himmelske suppa som er en slags perfekt Mark Twainsk symfoni av safran, kraft, silkemyk fløte, søtt, salt og surt – får deg til å utbryte den amerikanske forfatterens legendariske ord om vannmeloner fra sørstatene: «Har du smakt dette, vet du hva englene spiser til frokost».
Skylt ned med et par flasker sprudlende Cremant som er et mye bedre boblealternativ enn både Champagne, Cava og Prosecco spør du meg – så ble miniferien perfekt. Boblene gikk riktignok veldig fort til hodet, men som dama som nøt sin biff alene på nabobordet vårt sa: «Fort inn, fort ut igjen.» Det hadde hun lært av sin oldemor som benyttet enhver anledning til å poppe miniflasker med champagne i en alder av 95. For det er viktig å velge et sånt uformelt sted for en miniferie. Et sted der du kommer i snakk med nabobordet og kelnerne liker en spøk.
At vi valgte oss Paris denne gangen skyldes at Trude er fullstendig frankofil, har bodd mange år i landet og reiser til Paris så ofte hun får sjansen, i tillegg til det faktum at vi hadde tidenes jentetur til Paris for noen år siden da vi gjorde reportasje med noen av Norges aller beste damer for Tara.
Det er noe helt eget å sitte vagla opp på sånne bittesmå Pariscafe-bord og nyte utmerket vin og utsøkt mat i uformelle omgivelser. Det setter i gang de virkelige gode samtalene basert på de største drømmene og mest ambisiøse visjonene. Så jeg og Trude la like godt en fullstendig slagplan for livet frem til champagnepoppende 95 nå som jeg snart fyller femti.
Vi avsluttet med en nightcap på taket av Grand og vaklet hjem i anstendig tid rundt midnatt. Litt groggy i morges seff, men ikke verre enn at arbeidet gikk unna med fornyet energi og et sånt lurt smil du bare får etter å ha klekket ut geniale planer med en venninne som kjenner deg veldig godt. Så nå vet du hva du har å gjøre. Triv tak i bestisen og sett i gang. Riktig god minisommerferie der ute! 🙂
Legg igjen en kommentar