Kaftankraft!

Hei bloggen, som det heter. Nå er det lenge siden sist. Jeg pleier jo vanligvis ikke å ligge på latsiden, men de siste ukene har jeg gått inn i full on kaftanmodus.

Etter fire uker i Tanzania der to ble tilbrakt på Zanzibar, var det helt umulig å ikke gi seg hen til kaftanlivet. Eller Dera som de kaller kvinnekaftaner på Swahili.

Swahilikulturen er en årtusengammel kystkultur langs hele det østlige Afrika med Bantukulturen i sentrum for en fargesprakende vev av Arabiske, Persiske og Indiske tradisjoner, språk, mat og altså klær. Full multikulti der altså. Alt blir så mye mer interessant og levedyktig når flere stemmer, synspunkter og vinkler blir hørt og blandet.

Og her er det farger som gjelder! Jo mer fargesprakende og blingete jo bedre! En ordentlig Dera skal være fotsid med skikkelig mye vidde slik at den danner sin egen aircondition når vinden får tak i skjørtene. Det finnes ikke noe mer comfy plagg å vasse rundt i når sola står i senit slik den gjør på ekvator.

Jeg bare ler av kvinnelige turister som peser rundt i Stone Town på Zanzibar med trange shorts og magetopper mens de ser misbilligende på lokale kvinner i Dera. Hva klær angår finnes det knapt et mer kvinnefrigjørende plagg enn kaftan. I et slikt plagg er det bare å la valker og mage boltre seg på komfortabel plass mens hele din fremtoning fremstår akkurat så glamorøs eller avslappet som du måtte ønske.

I kaftan trenger du ikke fokusere på manglende cleavage, saggerumpe, sideboobs, cellulitter, tykke legger og alt det andre åndssvake vi kvinner lar oss plage med i mer vestlig mote. Du ser fæbbuløss ut uansett. Ingenting som strammer, gnager eller klemmer deg inn. En kaftan får deg til å sveve gjennom tilværelsen. Det er kraft i å kle seg i kaftan. Kaftankraft!

En bivirkning er selvsagt at man har det såpass behagelig der inne i silke- eller bomullsskyen sin at man begynner å tenke på hvor ufattelig teit det er at man ikke har gått i kaftan hele livet. Det gjør nemlig noe med hele sjela di. Du får en ro, en slags tålmodighet og indre styrke som får deg til å endelig puste med magen slik vi er skapt til å gjøre.

Så med et halvt øye på norske nyheter der hoder rullet over telefonskjermen og den ene politiske rådgiveren, synseren og journalisten etter den andre dreit seg ut med feilaktige analyser, spekulasjoner, fabrikkerte nyheter, panikkartede forsøk på brannslukking og annen hodeløs høneadferd, skled jeg bare rundt i kaftanen min og klukklo med magen.

Og det gjorde jeg selvfølgelig fordi at den revolusjonen som begynte med MeToo nå aldri kan stanses. La dem bare løpe rundt i panikken sin med dressbukser som strammer og drakter som klør. Det er bare å rase fra seg. Vi har ventet siden tidenes morgen og klarer fint å vente til støvet legger seg og dere står igjen nakne og avkledd. For det er sånn det gamle systemet vil ende: Som avslørt. Dette er bare begynnelsen. De som ikke har skjønt det enda, kan ta seg en kaftan! 😉