Jaja, så må jeg inn på slakterbenken til Radiumhospitalet igjen. Ny operasjon om noen måneder var beskjeden fra dagens kirurg. Det var det jeg visste!
I dag var jeg nemlig til kontroll av understellet etter operasjon på Radiumhospitalets gynekologiske avdeling. Jeg lå jo innlagt i drøye fem uker før jul etter fjerning av forstadier til kreft i hele pølseboden.
I dag skulle de sjekke om alt hadde grodd som det skulle og om det var tegn til tilbakefall, noe det lett kan bli med min type forstadier. Tilbakefall fant de ikke, men selve dåsa har altså grodd litt på tverke.
Det ante meg jo siden jeg har følt meg som et omskåret pungdyr siden ting endelig begynte å feste seg igjen sånn i romjula en gang.
Den designermusa jeg ble lovet i de innledende fasene av denne behandlingen, har latt vente på seg for å si det sånn. Med mindre jeg ikke oppfattet de ironiske hermetegnene da de uttalte «design».
Jeg har jo hørt at det skal være attraktivt å være trang der nede og at folk sågar opererer på seg jomfruhinner og strammere kjønnslepper helt uten å ha forstadier til kreft en gang.
Kall meg gjerne gammeldags eller kravstor, men jeg for min del syns det er helt ok å få plass til mer enn en q-tips mellom beina skulle jeg være så heldig å, eh, få handla på det rette apoteket. Just saying.
Så nå skal jeg inn til kontroll igjen om to måneder i påvente av at alt skal gro hundre prosent innvendig også før de så booker ny operasjon.
I mellomtiden må jeg dytte meg i dåsa med en bommullsdott og noe smørerier hver gang jeg har tissa. Litt spa i hverdagen altså. Livet etter kreftbehandling er en sann fest!
Ting gror nemlig litt senere og blir mer komplisert med sånne som meg som fortsatt er under brystkreftbehandling med østrogenhemmere og derfor er kommet i overgangsalderen og fått tynnere slimhinner.
Den bloggleseren som sendte meg boka «The Gift of Cancer – A Miraculous Journey to Healing» som lå i postkassa da jeg kom hjem fra Radium i dag, kunne derfor ikke valgt et dårligere tidspunkt.
Uansett hvor mange gladkristne new agere og nyfrelste kreftrosa drittkjerringer som hevder det motsatte: KREFT ER IKKE EN GAVE! DU ER ET TOMHJERNA FJOLS HVIS DU HEVDER DET. PUNKTUM.
Riktignok er jeg ikke oppvokst i en familie der vi har valgt å bruke penger på de aller mest eksklusive jule- og bursdagsgaver, men jeg vet da forskjell på en ordentlig presang og en drittpakke!
Joda, seff er jeg glad det ikke var tegn til tilbakefall, øff kørs er jeg fornøyd med at brystkreften så langt ikke viser tegn til å komme tilbake og javisst har jeg lært mye underveis, men gode Gudrun så gjerne jeg skulle vært alt sammen foruten.
Jeg velger likevel å fokusere på det positive. Den nye operasjonen blir langt mindre omfattende enn den forrige og som bonus får jeg ekstra oppfølging av vaskekte onkologer og kirurger og ikke min sedvanlige gynekolog på et her ikke nevnt privat helsesenter i Oslo.
Hun mistenker jeg nemlig for å bruke mesteparten av sin høyt lønnede arbeidstid til å bleke anus og kjønnslepper på vestkantens rosabloggere og ikke på å reparere gammelrosabloggere som meg. Det er nesten så jeg vurderer å gi henne en «gave» neste gang vi sees.
Det er jo du som er en gave!
Du får sagt det, om selv de alvorligste ting!
Takk!
Jeg heier på deg!
Haha takk for det 🙂
Å herreminhatt! Jeg har fått tilbakefall av «min type» kreft, men jeg slipper i hvert fall bomull og smørerier i dåsa! Håper virkelig du ikke tisser like mange ganger om dagen som jeg gjør! ;-p
Ellers enig med forrige «taler», det er en gave for oss andre at du klarer å skrive om det på en så humoristisk måte, uten at alvoret blir borte. Måten du formulerer deg på bør få ethvert fjols til å skjønne at det ikke er en gave å ha det sånn. :-/
Og det der musebildet ^ – låvv it! 😀
Det er jo det! På disse antiøstrogenene flyr du jo på dass som en sprengt blåhval i ett sett! Jeg vurderer å anskaffe meg en form for selfie-stang til bomullsdotten. Prolapsen i korsryggen tåler ikke så mye tøy og bøy 😉 Lykke til med videre kreftbehandling <3
Har noen deilige venninner som ville vurdert å begrave meg levende hvis jeg hadde kommet med en slik «gave». Med rette…. Lykke til videre og takk for nok et herlig innlegg.
Ja den gikk rett i søpla og jeg håper vedkommende leser dette innlegget foråsirresånn 😉
Du RULER! Å beholde humoren tross all motgang, syns du er helt fantastisk! Og nei, kreft er ikke en gave, kreft suger faktisk RUMPE!
Word! Den slags gaver klarer de fleste seg fint uten 😉 Takk for det 🙂
Tenk å prestere å skrive en bok med den tittelen! Lykke til med operasjon, q-tips og det hele! Du skriver så humoristisk og herlig at det er en fornøyelse å lese!
Det verste er at hun er langt i fra alene hun forfatteren der, det er en hel sekt av folk på verdensveven som dyrker kreften som en gave og misjonerer dette ovenfor andre kreftsyke. Måtte de brenne i helvete! 😉
Først og fremst vil jeg si at jeg ble utrolig lettet. Trodde det verste? men ser jo at det ikke er tilbakefall eller utviklet faenskap. Men ingen fornøyelse å gå gjennom dette.
Så godt at du klarer å ha glimt i øynene ennå, trenger en solid porsjon fandenivildskhet for å klare seg.
Tror nok jeg hadde kuttet kaffe og satset på mye salt mat så jeg slapp unna med færre toalettbesøk. Vil jo bli nesten fulltidsjobb å stikke en kjapp tur på toalettet heretter.
Tror vi kan konkluder med at når det først er så galt er det godt at det er sååå galt at en får førsteklasses behandlere og ikke et korps slaktere eller vestkantfrue lege.
Men så til boka. Hvor tankeløs går det an å bli. Enhver som har fulgt deg ville vel aldri finne på å sende deg slik litteratur.
Ønsker deg lykke til og håper du snart fester disse opplevelsene mellom to permer.
Hun sendte boka med et brev som forklarte nøyaktig hvor dum jeg er som tror på tradisjonell kreftbehandling med cellegift og stråling og sånn så hele «gaven» var nok ment som en kritikk av det jeg står for 😉
Du må tenke positivt, spise aprikoskjerner, drikke ask- eller aske-avkok (er ikke helt sikker på den) og absolutt se på kreft som en gave. Og hjelper ikke det, vil jeg foreslå at du pynter den dævve musa (nei jeg snakker ikke om din) med en diger sløyfe og sender den til bokgiveren. Lykke til
Haha, slagplan 😉
Herlighet, er det virkelig mulig å finne en så til de grader umusikalsk tittel på en bok? Det aner meg hva som står mellom permene…..*grøsser*. Hun får ta seg en tur på kreftklnikkene og vifte med forsiden opp i ansiktene på de som sitter der og «gleder» seg til behandling. De synes nok de har fått en gave.
Dessverre har hun misforstått mye bare i tittelen. At en blir klokere, mer kjent med seg selv etc i en kreftbehandlingsprosess er ikke det samme som at kreften er en gave. Vi har hatt to runder på rappen her i heimen, og da mannen min i sommer var helt nedkjørt etter 34 strålinger mot hals og 5 cellegiftbehandlinger i løpet av 6 uke kan jeg love deg og at ikke var noen grunn til å takke for gaven. Makan! Det en en tilsløring av lidelser som folk opplever og et bidrag i tenk – positivt tyranniet. Rett og slett en hån! Ferdig snakka!
Er så enig med deg, positivitetstyrranniet må brenne! 😉
Kjerringa som sendt deg slik litteratur i posten må være jækla enkelt strekka i topplokket! Siden jeg ble syk i 2012 og med to tilbakefall har jeg hatt to runder med cellegift og flere runder med stråling. Ingen skal fortelle meg at et liv som ufør i alder av 42 år med kroniske smerter i arm og bein, en rygg som er ødelagt og et hode som er helt avhengig av den syvende sans og slik kan jeg ramse opp er en gave! Og det er mange som har det mye verre enn meg. Nei, møkkakjerring med en møkkagave sier nå jeg!!
Kunne ikke vært mer enig! Håper senskadene dine bedrer seg noe etter hvert <3
Det er stygt å le, men nå datt hele gebisset ned i mårrakaffen da je leste om «designdotten».
Go bedring fra kjerringene på Toten 🙂
Ja med dette bommullsprosjektet får i hvert fall begrepet «dotten» nytt innhold 😉 Takk kjære <3
Hei på deg Lene!
Jeg bare knakk sammen i latter da jeg så musa som lå på rygg . Du er ett oppkom av gode tanker og blanding mellom alvor og god humor.
Du skulle hatt en fjernstyrt teleskopstang der du kunne styre den ned og bøye den i den vinkel du ønsker. Vet ikke om det er tatt patent på ? Har du sett sånne lange knipestaver ,der en plukker ting opp av gulvet når en ikke kan bøye seg.
Vi fikk selv en dritabok i gave da vi svevde i spacen , Takk for motstand den vil gjøre deg sterk .
Giveren stod i døren og trodde hun hadde gjort en god gjerning. Så sa hun ,dere skal se at all denne motstanden vil dere ikke være foruten ,på ett senere tidspunkt vil dere kunne bidra på en spesiell måte for andre i samme situasjon. Åååååååhhhhhh , Hærregud . Hører jeg rett spurte jeg ? Tror hun leste meg, etter min nordnorske tordentale har vi ikke sett denne jævla skata.
Lene all mulig lykke til og god bedring.
God helg .
Klem fra Lisa
Haha, takk kjære 🙂
Uff og uff – jeg grøsser!
Jeg får også noen assosiasjoner til de som sier til meg at jeg skal være glad for at funksjonshemmingen min er verre enn den er ( den er da ille nok som den er )………. og du er da så sterk (jada, jada )……… Da kjenner jeg det knyter seg både her og der – og det hjelper ikke det grann på gangfunksjonen heller gitt 😛
Godt du sier ifra, Lene! Jeg heier på deg!
….. jeg skal være glad for at funksjonshemmingen min IKKE er verre enn den er….. selvfølgelig 😉
Man kan jo bli helt skipla av mindre
– takknemlig for kreft, funksjonshemminger mm ??
Jeg gir meg ende over!
Noen ganger får man jo rett og slett bare lyst til å dryle til folk som har hodet så langt opp i sin egen analåpning 😉