Jeg er på toppen av verden! Bakteriefri og uten diare lanserer jeg kokebok med dødsforakt fra mitt midlertidige distriktskontor her i Grimstad! Jeg gyver løs på deadlinebunken med knallharde prioriteringer. Kill your darlings, sier vi i skrivebransjen om egne, fjonge formuleringer man forelsker seg i og vegrer seg for å redigere bort selv om de velter hele resten av teksten. Jeg killer darlings uten å blunke. Det er et blodbad på skjermen.
Jeg lar meg ikke vippe av vaglet av noe eller noen som helst! Jeg er udødelig disse første dagene i mai! Musikk-korpsene 1. mai spillte bare for meg. Det er plommeblomstene som har gitt meg slike utrolige krefter. Etter å ha plassert hengekøya jeg kjøpte til familien i Brasil, strategisk under Mirabelle-treet som drysser hvitt over hele terrassen, har jeg ligget der og ladet opp. Nå er batteriet så fullt at jeg slår gnister!
Jeg er nådeløs i min behandling av trygda rasehatere her på sørlandet når jeg møter dem på pub. I take no prisoners! Never forget, never surrender! De sitter her i Grimstad og klager over at innvandrerne i Norge ikke gidder å jobbe mens de drikker opp trygda si i stinkende munnfuller. Det forteller jeg dem.
Jeg tar ikke fem flate for å fortelle dem at Agder topper statistikken over trygda og uføre nordmenn og at de kan dra til helvete opp i innlandet til jordbæråkrene og slite litt for ølen sånn at alle polakkene kan få litt fri i år. Jeg kaller dem svin og jeg er ikke redd! Jeg er klar for å ta en kamp på bare nevene når som helst! Hverdagsrasismen i Norge må dø!
Jeg er en verbal enmannsrevolusjon. Ordene skyter treffsikkert ut av munnen som fra en mitraljøse. Jeg tenker på å ringe Obama og fortelle ham at døh! Jeg er i toppform! Du hadde ikke trengt skarpskyttere for å felle Bin Laden! Hvorfor sendte du ikke bare meg når du likevel er så glad i å la Navy Seal trene med nordmenn din blodtørstige cowboy-idiot! Bare vent! Snart tar jeg flyet over dammen igjen og tar fra deg den helvetes fredsprisen med bare nevene! I`m on fire! Jeg får Grimstad-ungdommen med meg, de kryper for mine føtter.
Faen så fett når man får slike superkrefter om våren. Det er sånn det må være å ta englestøv og tro at man kan fly, bare at jeg ikke er dum nok til å hoppe utfor. Å nei! Her er det vett i pannen og stål i bein og armer! Ny verdensorden nå! Dette fikser jeg faen meg alene! Dekk alle livspyser og småborgerlige tapere! Dekk, sier jeg! Dere har ikke sjans mot selveste jernkvinnen i vår!
Men så møter man altså en fire uker gammel kattunge…
Vi sees i Oslo.
Tusen takk for storartet blogginnlegg, og fælslig flott blogg som det gjør godt langt inn i ryggmargen å lese! Men vi trenger noen kattunger innimellom å roe oss ned med, jammen gjør vi det…
Ja, jeg sier som en god venn: Et liv uten katt er ikke et fullverdig liv! 😉 Kult at du liker bloggen, spre det glade budskap! Klick is cash 😉
Skulle sett deg der! Hurra for deg!!!!
Vi får rotte oss sammen neste gang, Laila 😉
Jeg er den ene som ligger lang flat for dine føtter på bildet ?? morro å lese igjen ?