I disse verdidebatt-tider føler jeg det maktpåliggende å understreke at selv om jeg også er en av dem som elsker å harselere med folks I-landsproblemer, så betyr ikke det at slike problemer ikke er reelle problemer. Harselasen handler bare om å sette disse problemene i sitt rette perspektiv.
Sånn som denne siste uka der jeg har ligget rett ut på såffan, nedsylta i forkjølelse, selvmedlidenhet og snørr. Det har vært perioder, særlig om nettene, da jeg har følt meg som det eggleggende monsteret i den siste Alien-filmen, utelukkende på grunn av mengden slim jeg har produsert.
Ja også til en viss grad utseendet da. Ikke at jeg kan så mye om makeup og skjønnhetspleie, men en kraftig forkjølelse gjør ikke akkurat underverker for looken.
Men siden jeg er frilanser og trår marsvinhjulet med tenna på tørk helt på egenhånd, måtte jeg altså ta toget til en jobb i Tønsberg i går. No rest for the wicked.
Heldigvis fikk jeg nesten hele togvogna for meg selv etter å ha skremt de fleste passasjerene med snytelydene mine. Jeg har faktisk kun hørt noe lignende da jeg var på safari i Kenya og en hannelefant forberedte angrep på safari-bilen med et trompetstøt som fikk billakken til å flasse.
Vi lever i et samfunn og en tid som forventer effektivitet. Vi er alle lenket til marsvinhjulet i større eller mindre grad. Jeg stemmer for mindre. Gårsdagens togtur ga meg nemlig feberhete innsikter i konsumersamfunnets produksjon av zombier på sikt. I hvert fall levde jeg meg veldig inn i dette meme som dukket opp på smarttelefonen.
Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke skal fortsette å engasjere meg i flyktningesaken eller le på meg brokk over alle rasehatende islamofober som kommer til å implodere fullstendig her i Oslo. Etter MDG`s valgskred i går kan vi jo nemlig kanskje få en muslimsk ordfører som skjønne Shohaib Sultan. Jeg må bare friskne til først.
Heldigvis hørtes snytelydene mine i morges mer ut som de kom fra bakenden enn fra framenden på elefanten og det er jo et fremskritt, tro dere meg. I mellomtiden nøyer jeg meg med å gratulere Norge med et godt valg samt å sende ut et feberhett ønske om at de eneste problemene noen mennesker måtte komme til å slite med i fremtiden, vil være I-landsproblemer.
Perspektiv er no’ dritt, det gjør det f.eks. mye vanskeligere å være selvmedlidende. Ta nå forkjølelsen din, alle veit jo at en hvilken som helst mann ville vært myyyyyye sykere enn deg, for sånn er det bare! Og marsvinhjul? Er det verre eller bedre enn hamsterhjul eller tredemølle, med eller uten striskjorte, havrelefse og tilsvarende velsignelser? I-landsproblemer ja, hva skal man si om dem da? Vi har alle vårt, skal jeg ikke få fortsette min egen navlebeskuende tilværelse i fred og ro heller? MÅ du drive å terpe på det, liksom? Ja, det må du! God bedring!
Haha, vi har alle vårt ja, akkurat nå har jeg et trompetnys som er i ferd med å bygge seg opp. Takk 🙂
Likte dramaturgiske elefantbilder. Elefant kommer i mot oss, elefant vralter fra oss inn i solnedgangen, og slipper etter teksten å dømme en liten smyger.
Haha ja elefant i solnedgang er et udødelig motiv 😉