Habibi Beirut

Revolusjonen i Beiruts regjeringskvartal på lørdag, serverte faktisk iskrem og sandwicher. Rundt ti tusen fremmøtte hadde med seg både ballonger og hele familien i det som i all hovedsak ble en fredelig demo mot korrupte politikere i landet. Er det rart jeg elsker Beirut?!

Habibi er hannkjønnsformen av «min elskede» på arabisk. Habibti er hunnkjønnsformen. Ingen av dem passer helt når jeg skal uttrykke min kjærlighet til Beirut. Byen er verken hun eller han, men mer trans.

Herlig blingete, deilig macho og sassy skrullete, duver Beirut innerst i middelhavet et sted på den flytende skalaen mellom maskulin og feminin og virker veldig tilfreds med det.

Vi har blant annet gjort gay-clubbing med mannlig magedans og siste skrik i arabisk musikk der vi ble kjent med en av låtskriverne til midtøstens hippeste popstjerne akkurat nå; Hamed Sinno. Han er sanger i det kontroversielle, Beirut-baserte bandet Mashrou’ Leila og åpent homofil.

Låtskriveren ser kanskje litt vettskremt ut foran i bildet her, men det er bare fordi vi knøla så mye med å få tatt bildet uten blitz. Akkurat som Hamed Sinno er han nemlig ingen lettskremt type og åpent homofil han også. Vi fikk derfor lov til å ta bilde der han sto og holdt hoff på en illegal homseklubb i hjertet av Beirut.

Bandet har møtt mye oppstand fordi de velger å synge om kjønn og seksualitet i en region der dette ikke anses som akseptabelt. Mashrou`Leila er derfor både helt unike i sitt slag og en liten revolusjon i seg selv. Når den arabiske våren slår ut i full sommer, vil det være i Beirut at beachpartyet blir arrangert. Og sommerhiten vil være skrevet av folk som dette. For i Beirut har det allerede blomstret lenge.

Men vi har seff spist litt mindre åndelig føde også. Jeg har nok desverre lagt på meg enda noen kilo og er nå bare en hijab unna the full blown voluptious middle eastern mama-look. Kontaktlinser trenger jeg ikke for i Libanon finnes alle farger der min personlige favoritt er Elisabeth Taylor-blå øyne og sort hår.

Folk er altså like deilige som maten så i Beirut er det lett å bli grådig på så mange måter.

Libanesisk mat med sine friske smaker og mange Mezze; småretter hele bordet plukker fra i timesvis før de dropper hovedretten, er så godt at det er fysisk smertefullt å måtte dra derfra. I tillegg har de jo seff fantastisk vin og deilig øl.

Matmessig byr Beirut på alt fra hippe, classy restauranter til gatemat rett i neven. Begge deler er like godt.

Beirut er også en ultrahip og happening by. Den verdenskjente, britiske grafittikunstneren Banksy har derfor seff satt sitt bumerke på veggene i Hamra district med sin støtte til de mange syriske flyktningene i landet.

Men det er i bydelen Mar Mikhael at de virkelige hipsterne holder hus nå for tiden. Her ligger barene, pubene, restaurantene og takterrassene tett i tett i et fortsatt utbombet og skranglete strøk med en helt unik atmosfære. Til og med den lokale bensinstasjonen har blitt hipster her.

Men Beirut er ingenting om ikke dynamisk. Her endrer ting seg i et svimlende tempo. Nye ting blir skapt og gamle ting dør før du er ferdig med din tradisjonelle tretimers Mezze-middag. Så neste gang jeg kommer tilbake er det nok et annet strøk som er siste skrik. Og kommer tilbake gjør jeg garantert! Habibi, habibti Beirut; din deilige gammelunge skrulle. Jeg elsker deg!

Se flere bilder fra Beirut på Tarapi sin Facebookside her.