Det er som reklamen sier; det er deilig å være norsk i Danmark, men enda deiligere er det faktisk å være litt unorsk i København. Særlig under Pride som jeg feiret der i helgen sammen med enda deiligere mennesker.
Jørgen og Robert er to av de fineste folka jeg kjenner. De er lykkelig gift og bruker så og si hvert ledig minutt til å reise og kose seg.
Jørgen er i tillegg flyvertinne i SAS og det var han som kunne fortelle meg at det visstnok ikke alltid er fullt så deilig å være dansk i Norge.
I anledning av at SAS hadde egen flåte i paraden for første gang, fortalte han meg nemlig om skjebnen til en dansk, kvinnelig kollega på jobb i Norge.
Hun het Sidse som uttales Sisse på dansk. Men da hun ankom sitt norske hotell, fikk hun en sirlig skrevet hilsen fra personalet til Frøken Fidse som jo blir Fisse på dansk. Bytter man ut s-ene med to t-er har man det på norsk også.
Med tribuneplass til paraden fra et fantastisk hjørnerom designet av legendariske Arne Jacobsen på SAS-hotellet rett ved Tivoli, syntes jeg stakkars Frøken Fidse fortjente honnør for sitt norske intermesso. Så resten av helgen presenterte jeg meg utelukkende som det. Jeg vurderer nå å la Frøken Fidse bli mitt permanente dragnavn i København.
Jeg traff nemlig en drag-queen som syntes det nye dragnavnet mitt var så fabelaktig at jeg fikk lov til å gnafse henne litt på puppen. Siden jeg bare har halvannen pupp igjen etter brystkreftbehandlinga selv, tok jeg seff grådig for meg. Det viste seg nemlig raskt at mitt alter ego Frøken Fidse ikke var videre beskjeden av seg.
Men klart, en Fidse alene utgjør ingen Pride, så vi måtte jo ha litt pølse også. Er man i Danmark så er man i Danmark. Det er vel bare tyskerne som spiser flere pølser enn dem.
Og en snaps. Alltid en lille snaps.
For når man feirer Pride i København, er det best å ikke tenke for norsk. Der tar nemlig gatefestene over i kveldinga og åpenlys drikking og dansing på offentlig sted, er ikke bare tillatt, men påkrevd.
Og siden København ligger så nærme treffer man jo også en hel haug med andre, deilige norske venner.Frøken Fidse var imidlertid spesielt begeistret over å slippe inn på mørke, mystiske og dampende herreklubber sånn uti de aller minste timer.
Når bartenderne stiller i uniform med sånne glimt i øyet som dette…
Så får jeg bare overse at Frøken Fidse pådro seg noen antiøstrogen-induserte hetetokter som fikk Niagarafossen til å fremstå som tørrlagt. Ikke et sete var tørt.
Like blid var hun i hvert fall, det skal hun ha!
Så skaff deg et alter ego og stikk et sted en helg du også. Prolapser og antiøstrogener ingen hindring og navnet skjemmer ingen. Jeg vet de sier man lever bare en gang, men det er ikke sant. Med noen alter ego strødd rundt i verden kan du jo leve mange slags liv.
Anne
Jeg gidder ikke skaffe meg et alter-ego, men reiser som meg sjøl jeg. Det er tross alt som meg, at jeg har det best. Det sagt, det hender jo at på upløyd mark og i nytt lende kan sider ved ens ego komme frem som i det daglige ikke har en fullt så prominent plass 🙂 Det kan bli egenterapi og selvutvikling på høyt nivå det gitt, hvis man tør å gi seg sjøl nok plass, vel og merke 🙂
Lene Wikander
Haha, joda, enig i det, men litt lek med roller er bare sunt 😉
Lisa
Heia Lene!
For en pride du har vært på i helga. ?Utrolig kjekt med masse kjent folk å være med.
Lev livet Lene. Gi gass.
Og København er aldri feil. Elsker den byen.
God Augustdag til deg.
Lisa hilser
Lene Wikander
Ja København er en deilig by! 🙂 Riktig god augustdag til deg også, Lisa 🙂