Det måtte jo skje. Etter å ha vært omgitt av ultra-chice parisere i fire dager, gikk både jeg og fotograf Trude på en hipstersmell og kjøpte oss nye, ultramoderne solbriller fra Cèline.
Mitt eneste forsvar er at brillene koster betydelig mindre i Paris enn i Oslo og at det må være minst tjue år siden sist jeg gikk i merke-fella da jeg «refinansierte» etter en meget kostbar kredittkort-tur i bil tvers gjennom USA. Da var det ultraglorete Versacebriller som var greia.
Javisst er det både kvalitet og design, men let`s face it; det man betaler mest for er altså merkenavnet slik at man for eksempel kan briske seg litt sammen med de andre turistene på fortauet til legendariske Cafè Les Deux Magots.
Avantagardist-klientellet med Hemingway, Simone de Beauvoir og Bertolt Brecht i spissen, er forlengst borte. Nå er det bare saueflokken igjen. Og saueflokken følger moten, de skaper den ikke. Men vi sauer kan som kjent være ålreite dyr vi også. Det er i hvert fall slike tanker jeg gjør meg på en takterrasse i Paris.
Det gjelder bare å ikke gå så opp i sauerollen at man fullstendig glemmer ulven som gjemmer seg bak ullen og lar seg lede frivillig helt frem til slakteribilen. Heller en ulv som stiller i moteriktige fåreklær en gang i blant, enn en sau i utrydningstruet ulvepels lizzm.
For let`s face det også; det var mye gøyere å se Paris gjennom de nye Cèline-brillene mine enn gjennom de gamle lesbrillene jeg hadde med i kofferten. Det viktigste er å variere blikket og vinklene man ser på verden med og fra. Så nå sier jeg takk til Paris og setter kursen mot Ålesund. Jeg håper seff på solbrillevær der også.
Se flere bilder fra Paris-turen på Tarapi sin Facebookside her.
Perspektiv er litt arti, det meste kommer an på hvordan en ser det og plutselig er alt annerledes enn før, selv om det er akkurat likedan. Undervurder ikke effekten av nye briller, eller annet småsnacks som gjør noe med selvfølelse og slikt som er utgangspunkt for vårt syn på verden 🙂