Det er noe helt eget med Paris. Det er gjerne forskjellige ting for forskjellige folk, men det er alltid noe eget. Paris er vel den europeiske byen som er skrevet inn i flest romaner og lyrikk – dampende av emosjoner, livet, Seinen, døden og kjærligheten. Alltid kjærligheten. Og særlig erotikken.
Denne gangen bor vi i Marais, det gamle, jødiske kvarteret rett ved Bastillen. I dag er dette strøket noe av det hippeste Paris har å by på, så en formiddag på fortauskafe her, er en studie i stilarter, trender og forsøk på nyskapning som defilerer forbi som hoffet foran tronen på det gamle Varsailles.
Men Marais er også et homo-kvarter med klubber, hoteller, butikker og barer rettet mot den skeive delen av befolkningen og det passer jo meg utmerket. Hipstere og homoer går hånd i hånd overalt i verden siden de som ser mot fremtiden, vanskelig kan bry seg med kunstige, sosioseksuelle skiller fra fortiden.
Marais er rett og slett ganske så cutting edge, eller avantgarde for å si det på vaskekte fransk. Men det er først om natten at villdyret våkner i både dette området og resten av Paris.
Bamseklubbene i Marais er av den virkelig hårete sorten foråsirresånn. Nettene her innbyr til omskaping, jakt, uanstendige mengder vin og leving i lengsler. Det kan virke som om alt er mulig noen nattetimer i Marais.
Jeg er her med bestevenninne og fotograf Trude Westby for å lage en legendarisk Tara-sak og jaggu så det ikke ut til at den tok helt av i natt også. Men resultatet får dere først se i Tara i september.
Det er noe med den rufsete, skeive, noen ganger pompøse, men alltid overraskende skjønnheten i Paris som griper deg. Jeg var jo nylig i en annen av Europas praktbyer; Wien. Men der Wien slår deg hardt i hodet med gispende, imperialistisk skjønnhet, hvisker Paris deg stille i øret fra smug og bakgater som en aldrende, men insisterende forførerinne, fast bestemt på å lokke deg ut på veier du aldri har vært før.
Og vi lar oss lokke.
Ah – vakre Paris!
Jeg er veldig glad i Wien, men jeg må si jeg blir litt slått i bakken også i Paris; det er storslagent nok med Louvre, Versailles, Notre Dame osv! Liker uansett «smågatene» best i alle storbyer, det er helt klart den mer genuine opplevelsen av enhver metropol. New York også, ingenting slår å gå seg vill på småstedene! Men byen som har slått meg mest i bakken er Roma, DER var det historisk sus, Colosseum var noe av det mektigste jeg har kjent på.
Herlig å få «bli med deg» rundt på tur enten i verden eller i livet – takk for at du deler! Jeg kunne ikke vært mer enig i menneskesynet; det er en plass for alle, og jo flere farger og varianter jo bedre – det er en fryd å se at verden rikker seg – kanskje sakte, men veldig sikkert – i mer fargerik retning!
Fin kveld til deg 🙂