Ting trenger ikke vare så lenge for å gi langvarig effekt. Ikke en gang livet. Det gjelder bare å være til stede mens det står på.
Denne uka kombinerte for eksempel jeg og fotograf Xenia et intervju på Gran Canaria med et døgns ekspressferie og 40-års feiring på egen regning.
Kort tid kan jo ikke være noe hinder for å feire at en god kollega og venninne trer inn i førti-folden, mener jeg. Og jaggu fikk vi det til også. Vi har fått spist lokale gourmetretter servert fra havet til bordet på brygga med et splætt.
Vi har seff fått bada og nytt strandlivet i noen timers fulle drag.
Ikke var det feil at vi havna midt oppi treningsprogrammet til den lokale livvaktskolen heller.
Det er alltid fint å ha flott, lokal natur å hvile øynene på når man ligger sånn tiltaksløs på stranda. Multitasking er viktig for å få fullt utbytte av kort fritid.
Og mens vi snakker om lokalkoloritt er det seff også viktig å oppleve den lokale kulturen på nært hold når man er på tur. Noe av det viktigste med å reise for min del, er i hvert fall å sanke inspirasjon i andre folks måter å tenke på.
Du tror det jo faen ikke før du får se det. Jeg har aldri vært i de nye, norske kolonier i Spania før, men det første som slo meg, er at hadde mine lokale innvandrere her på Grønland i Oslo inntatt byen like breialt som nordmenn på Grancan, hadde vi nok hatt en borgerkrig å stri med for lenge siden. Jaggu er det forskjell på folk!
Ironisk nok er det jo ofte fra den harde kjerne i disse koloniene der de fleste lever på norsk trygd, at vi hører de mest rabiate anskrikene mot at folk på flukt i Norge skal få penger av staten.
Og det samtidig med at samme type flyktninger drukner i hundretalls der ute i badevannet til disse norske kolonistene. Det krever sin kvinne å diskutere med den gjengen der, tro dere meg.
Men heldigvis gjelder dette bare den harde kjerne. Blant bløtdelene i de nye, norske koloniene, finnes det mye bra folk som blant annet denne geniale smykkekunstneren vi kjøpte øreringer fra og som dere kan lese om i Tara senere.
I det hele tatt har vi hatt absolutt alt under ctrl. Det blir nemlig sånn når du satser for fullt med åpent sinn, trosser prolapsen og andre vondter og vralter avgårde ut i livet så fort du bare kan. Etter et par døgn på Grancan har i hvert fall jeg fanget nok solnedgang i et glass til å vare lenge!
Riktig god helg der ute og husk at du må yte maks for å nyte maks 😉
Legg igjen en kommentar