Det er nesten så jeg har trodd denne dagen aldri skulle komme, men i dag har jeg altså hatt siste strålebehandling på Ullevål. Juhu! Det har vært noen seige uker med inn og ut av kjökkenmaskina hver dag. Strålemaskina ligner jo mest på det; en diger Kenwood-maskin når den står rett opp og ned.
Nå er det bare å fortsette på anti-östrogener, nyte overgangsalderen de har kastet meg inn i og se frem til at jeg skal utredes for beinskjörhet i mars för förste kreftkontroll i juni.
Fortsatt får jeg meldinger og mail fra folk som syns det er leit at jeg må kjempe denne kampen mot kreften og ber meg stå på. Og stå på skal jeg. Med å be dem og språkbruken deres dra til helvete.
Uansett hvor mange ganger jeg gjentar det, siger det altså ikke inn: Kreft er ikke en kamp som kan vinnes eller tapes. Det er ikke noe av vesentlig betydning du selv kan gjöre for å ta knekken på kreft når du först får det. Det er det bare medisinen og helsepersonellet som kan.
Det er ikke din feil hvis du dör av kreft til slutt, det er ikke ditt tap, det er ikke din krig du kan gå ut og vinne bare du kjemper hardt nok. Eller tape fordi du er for lat. Kreft rammer mange og den rammer ofte blindt.
Det betyr imidlertid ikke at vi ikke kan feire livet og positive fremskritt underveis. Som nå når jeg er ferdig med stråling. På Tarapi sin Facebookside foreslo noen å feire med kanefart i stedet for trikk til Ullevål i dag, men siden snöen har smelta, valgte jeg musikk i stedet.
Det står nemlig et piano på venterommet til stråle 5 der jeg har vanka de siste ukene. Da jeg fikk brakt på det rene at det også var stemt, ringte jeg min gode musiker-venn Sveinung og han på sin side ringte intet mindre enn fabelaktige sanger-venninne Mona Veum som noen av dere kanskje har sett på Beat for Beat.
Sammen flashmobba vi Stråle 5 med en liten intimkonsert som takk for hjelpen til Ullevåls fantastiske personell som redder livet på oss stakkars kreft-jævler hver eneste dag uten så mye som å hinte om at vi selv må ut i en krig vi er dömt til å tape. De vet at livet ikke er for pyser uansett.
Og som enhver flashmobb med respekt for seg selv, filma vi seff hele greia også:
Fantastisk Lene – hva er vel mer egnet til å feire livet – enn musikk! Jeg liker heller ikke denne krigsretorikken som mange bruker og grøsser når jeg ser dødsannonser der det står at NN tapte kampen mot kreften. Kjære vene, tenk å bli omtalt som en taper i et ettermæle. Hadde det vært snakk om å kjempe mot noe så hadde vel kreft kanpt forekommet! Og stå på – ja hva da stå på? Jeg går til de behandlingene jeg skal ha – er det å stå på. Grrrrrrr
Fytterakkern, du har vært ute på litt av en reise. Idag synes jeg du skal sprette ei kagge med sprudlevann og glede deg til overgangsalderen 🙂
Haha, ja i dag kan krigsretorikk få være krigsretorikk, akkurat nå er det bare feiring 😉
Flott 🙂
Vi må synge og være glad for hver dag vi får, for ingen er lovet hverken uker eller år 😉
Så syng og feir kjære du 🙂
Will do 😉
Fantastiske fargerike Lene!
Farger hörer med 😉
Gleder meg med deg!!
Takk for det 🙂
Oh Happy days, gleder meg på dine vegne, nyt dagene uten mister Kenwood:)
Ja her blir det lite vispet mat fremover 😉
Juhu, og vel overstått! Og du har så rett, det kan ikke sies for ofte. Jeg kjenner litt for mange som er død av kreft. Ingen av dem var tapere!!!!
Og til info når strålingen nå er over: Vær pokker så glad for at det ikke er min Kenwood du har hatt med å gjøre: Tre av bøylene på vispen er brukket, jeg har klippet av resten med knipetang. Den har etterhvert veeeeldig skarpe kanter 😉
Hahaha, ja den kjökkenmaskina er jeg glad jeg slapp 😉
Gratulerer så mye med siste behandling i kjøkkenmaskinen. Regner med at du har følt deg knadd og eltet noen ganger, så nå blir det vel deilig å «hvile» 😀 Masse lykke til Lene, du er bare helt fantastisk! Klem
Ja det var faktisk aller deiligst i dag da jeg våkna og innså at nei, i dag skal jeg ikke på Ullevål! 🙂
HURRAAAAA! <3
🙂
Gratulerer så masse, kos deg med feiring 😀
Så deg på Lindmo forresten, du var flink 🙂
Og ja, provoserende med de som sier man kan bare tenke seg frisk. Jeg har vært sykemeldt i 16 mnd nå, og opplever stadig de samme folkene som sier «Men når skal du bli frisk? Det er jo du som bestemmer over kroppen din vel»
De må snarest ta seg en jævlig stor bolle!
Ja det blir noen boller etter hvert 😉 Takk 🙂
For en fantastisk måte og feire siste stråling på!! Du er bare herlig fantastisk og positiv!! Har mye og lære av deg 😉 Og for en flott stemme på dama som synger da!!! Lykke til videre på din ferd mot hva det enn er!!
Ja Mona synger helt fantastisk! Takk for lykke 😉
Godt at strålingen er ferdig.
Nå kan du glede deg til alle som forsikrer deg om at du ikke behøver å grue deg til neste kontroll, fordi de «er helt sikker på» at kreften er borte. Jeg pleier å be dem ringe til onkologen og fortelle hva de vet og kanskje søke jobb på sykehuset?
Da pleier de å ti stille en stund.
Men du har sikkert forslag til et bedre svar til disse synske bedreviterne?
Haha, uff, ja jeg skal nok komme opp med noe 😉
Takk for fint innlegg – og koselig konsertglimt 🙂
Jeg liker å lese innleggene dine og jeg digger at du tar tak i at man ikke kan «kjempe» seg ut av sykdom – frisk eller syk – man bestemmer ikke selv, men er avhengig av gode hjelpere og medisin.
Det samme gjelder for kronisk sykdom / skade – der har jeg erfaring – det lar seg ikke «bekjempe» det heller.
Livet er ikke for pyser 😉
Lykke til fremover – jeg heier på deg!
Nei kampene får man spare til slagmarken 😉 Takk for hei 🙂