Det er ikke bare-bare å bli nuka i strålemaskinen til Ullevål klokka halv åtte hver morgen etter gjennomfört cellegiftkur med to prolapser og brustne ribbein.
For ikke å snakke om disse anti-östrogenpillene som har sendt meg hodestups inn i overgangsalderen med alt det innebærer av hetetokter og humörsvingninger.
Heldigvis har jeg en god venninne med bil som kjörer på jobb rundt disse tider og hun henter meg her på gravlunden hver morgen. Men det er likevel såpass tidlig at vi både ser ut og föler oss som selfien jeg prövde å knipse av oss i bilen på fredag.
Jeg syns egentlig det er ganske betegnende at selve strålemaskinen ser ut som en diiiger mixmaster eller kjökkenmaskin, den mangler liksom bare vispen når den stilles rett opp og ned.
Likevel er det noe som sier meg at de setter inn en diger usynlig visp når jeg ligger der på benken med de pustestyrende Robocop-brillene på. Jeg begynner i hvert fall å föle meg ganske hjulvispa etter hvert.
Men det var först da jeg ble forbipassert av en gammel dame med rullator på vei til Elkjöp i går at jeg til fulle innså at livet som förti pluss og kreftpasient er det nye åtti.
Det er så utrolig mange rare bivirkninger og effekter av denne brystkreftbehandlingen jeg syns det er helt absurd at legene aldri nevner.
Så nå har jeg fått tilbud om å skrive en humoristisk-seriös bok om alt de forteller og ikke forteller deg om brystkreft. Syns dere det er en god ide? Noe sier i hvert fall meg at den trengs!
Det synes jeg du skal gjøre, jeg skal garantert lese den!
En ting er hva legene sier og ikke sier, en helt annen ting er hva pasientene oppfatter og hvordan de opplever det.
Synes det var en strålende ide, bokstavelig talt:)
Haha, strålende ja, nemlig 😉 Jo jeg tror også det kan være behov for en sånn bok, jeg vet i hvert fall at jeg har savnet det!
Helt klart bruk for en slik bok Lene, gleder meg stort om du kan få det til. Den blir garantert en suksess og kanskje tilogmed en slags «lærebok» for leger. Skulle ikke forundre meg et øyeblikk
Veldig hyggelig at du har trua, takk .-)
Vet ikke om noen som kunne gjort den jobben bedre enn deg, så hvis du har lyst, skriv…… for all del, skriv 🙂
Takk for tilliten, Anita 🙂
Ja, har du overskudd og energi til å skrive en bok, vil du glede ufattelig mange, kjære Lene 🙂
Vel, glede mange gjør du jo allerede, med dine tanker på papiret 🙂
God søndagsklem til deg <3
Så hyggelig å höre, takk for oppmuntrende ord, Turid 🙂
Det må du gjøre:) Hvis noen i det hele tatt kan gjøre det, så er det deg! Jeg leser bloggen din fast og synes den er utrolig inspirerende, innsiktsfull, smart og morsom. Stå på! Krysser alt jeg har for at du blir frisk som en fisk veldig snart:)!!!
Takk for det, veldig inspirerende å höre 🙂
Da du føler du har overskudd til det…GJØR DET! Du gleder mange!!!!friske, pårørende og syke Skulle jo ha skrevet noe rasende festlig her nå men…Ha et supert 2014 🙂 Med vennlig hilsen Elisabeth
Da blir det nok bok 🙂
Jeeeezzzzz, ja skriv bok !!!! Jeg har nå – nesten 5 år etter brystkreftdiagnosen skjønt at det er UTROLIG mye jeg burde fått vite under behandlingstiden, og jeg ser i dag ut som et spørsmålstegn føler jeg …. Og du : når jeg så Tamoxifenesken så ble jeg kvalm….. Jeg ble faktisk sykemeldt pga bivirkninger og hetetokter, fikk etterhvert bytte til Femar som er drømmen i forhold – just as you know… Lykke til videre Lene, dette klarer du med glans !! Gleder meg til boken kommer jeg : D))) !!
Ah, takk for tipset ang Tamoxifen, vi får se hvordan det utvikler seg, alt er jo så «individuelt» som legene ynder å si 😉
You go girl!!!!
Aye, aye, captain 😉
Hurra Lene……skriv bok du ,tror det kan bli til oppmuntring og til opplysning. Og du har jo en hærlig snerten penn så det blir bra
.Min venninne som kom seg gjennom bryskrefbehandlingen og alt det styret. sa til meg,Tenk om jeg hadde hatt en medsøster guide slik at jeg ikke levde i troen om at jeg var aleina om alle disse opplevelsene som en har.
Så GO for it girl.
Ha.ha den strålenmaskinen er i grunnen lik min nye Kenwood….når alle de små tingene er demontert av den så er den skremmende lik. Artig oppservasjon.
Du er flott Lene.
God søndagskveld
Smilefjes og god uke fra
Lisa
Aaaawww, ja det er litt sånn jeg også tenker, at jeg selv ville likt og hatt en sånn bok i denne prosessen, takk for at du har trua 🙂
Hei! JA, du må skrive en slik bok! Du setter ord på behandlingen slik jeg også opplevde den. Masse lykke til og bare så du vet det så er Tamoxifen grusom i førsten og så går det seg til 🙂 Stå på! Heier på deg!
Godt å höre at det kan gå seg til, takk Elisabeth 🙂
God ide med bok! Følger deg hakk i hæl med behandling. For meg har det vært en gladsak å følge med på bloggen din. Å gå gjennom denne tøffe behandlingen er en ensom prosess. Morsomt at du får frem noen av alle bivirkninger på en humoristisk måte. Lykke til 🙂
Ja det er en veldig ensom prosess, det er jeg helt enig i Ellen. Hyggelig at jeg kan bidra med litt fliring 😉
Du trenger ikke spørre engang, selvsagt trengs det en slik bok (etter hva du forteller), og den beste til å skrive den er DU!!! Og så kommer du til å hjelpe så mange andre også attpåtil. 🙂
Er det ikke gøy med nye prosjekter mellom slagene (vispinga) – tjohoi!!! 😀
Jo jeg tror absolutt det kan bli et morsomt prosjekt 😉
Gleder mæ allerede 🙂 Stå på fineste Lene!
Takk 🙂
Skriv bok!
Will do 🙂
You Go Girl!
😉
Kjære Lene!
Ja, nå ser jeg at du har sagt ja til å skrive bok (her i kommentarene ihvertfall), men jeg må bare få sagt det jeg også; Ja! Skriv bok!! Jeg er ikke rammet selv, og jeg kjenner ingen personlig som er rammet av brystkreft, men jeg er sykepleier på en medisinsk post, og av den grunn vil jeg mer enn gjerne høre dine personlige erfaringer med alt du går gjennom. Både fordi du skriver så utrolig bra, og med innlevelse og humor (oppi alt det tragiske, det tror jeg er kjempeviktig) og at det garantert vil være gull verdt for de etter deg som må gjennom dette, men også veldig nyttig lærdom for helsepersonell som på en måte skal gå noe av veien sammen med dere.
Heia Lene! 🙂
Så utrolig inspirerende å höre Anne Helene!! Takk 🙂
Skriv den boken, Lene, vær så snill. Skulle ønske jeg hadde kunnet lese den da jeg fikk diagnosen for noen år siden. Og kanskje du kan ta med et kapittel om hvordan vi bc pasienter kan være sårbare og redde og trenger å bli møtt på en god møte av helsepersonell. De fleste er fantastiske, men jeg glemmer aldri kirurgen som opererte meg første gang. Da jeg spurte han rett etter operasjonen hvordan det hadde gått, svarte han kontant, » det er 30% sjanse for at du dør av det» før han forsvant ut av rommet.
Whow, det var reine ord for penga, ja! 😉
Du må skrive den boka, Wikander!! Gjør det – før du blir 90 – du vet da har du bare ti år på deg!! 😉 Strålende ide og visp og miks med din herlige humor og hete(tokt) replikk! Ta også med et kapittel for meg – om det å fjerne eggstokkene – det er ingen spøk å ha mensen fra man er 13 til 55 – men truru det blir bedre av å fjerne egga…??? Å nei! En slipper mensen, ja – men hva får man i stedet? Brak rett inn i overgangsen ned dens svette og humørsvigninger a la ADHD MEGA PLUSS og fantomsmerter der det en gang var eggende – dette har min mor bevist meg og jeg kniper igjen for harde livet! Og ta med i boka at til egg hører med bekken ;-))
Ønsker deg en eggende dag :-*
Hahaha, egg og bekken, ja, det er jo en klassiker! Takk for tilliten 🙂
Go girl, GO! Lene – du må bare skrive den boken, jeg tror du vil ha mer enn nok stoff å ta av. Ikke glemm å få med overraskelisen overat det klukket i brystet etter operasjonen, Jeg skvatt veldig da jeg skulle reise meg fra stolen første kvelden – det var jo en innsjø inni der! Og angående parykk – jeg kjenner to som nylig har kjøpt parykk – den bar brukt den kun en gang fordi det blir klamt inni der. En tredje jeg kjenner kjøpte en parykk som ikke så i i måneskinn – men den brukes som karnevalsutsyr.
En kjær kollega var gjennom brystrekonstryksjon fordi hun var lei av å bade og oppdage at løspuppen fløt rudnt i vannet. Jeg har sikkert felere fra denne damen, hun er nordledning og hennes hisorier er alltid godt språklig krydret!
Heller ingen som sa til meg at puppen ville ha blåfarge et halvt år fremover. Spesiell puppetatovering
Åhåhåhå, jeg dævver!!! Jeg har også de sjömansstatoveringene fortsatt, men har jo forel¨pig styrt unna både innlegg og parykk, men ser at den ene puppen skrumper mer og mer så blir nok litt flyting på meg også til sommeren 😉
Ja!
Og du – ta med det fantastiske innlegget ditt om denne positivismen som rår. Da gikk jeg ned i knestående for det! Endelig!!
Ja gjett om! Det må jo bli noe av hovedtonen i boka 😉
For DEG , mente jeg!
Tenke positivt! Å, i granskauen så forbannet jeg blir!
Ja det er jo direkte fjollete.
Ja – få med noe om dette med å tenke positivt og stå på. Og jeg har sagt til min familie at om jeg dør fra de så skal det IKKE snakkes om jat eg har har tapt noen kamp. Jeg er ingen taper i livet mitt faktisk. Dette kan bli en vannvittig morsom bok Lene.
Åh ja den evinnelige kampretorikken hadde jeg nesten glemt, den er jo helt sinnsyk! Må gå gjennom alt jeg har skrevet siden dette marerittet begynte samt kommentarer og litt av hvert. Dere er jo bare helt rå inspirasjon da! Keep it coming!
Kjæreste Lene! Det syns jeg absolutt at du skal gjøre. Jeg er selv midt i samme prosess som deg. Ble operert for ei uke siden, hadde åtte cellegiftrunder før det, skal ha 25 strålebehandlinger og kjenner at jeg gleder med veldig til de hormonpillene
De hormonpillene er en fest! «Heldigvis» varer jo de verste bieffektene bare noen år 😉
Det är mest Irak nojja. De ansvariga i Kurdistan har besvarat händelsen och dementerat händelsen. Med en sådan säkerhet som finns runt flygplatserna så är en sådan händelse omöjlig. Jag jobbar i Kurdistan sedan ett år tillbaks och vet detta med fakta på hand.Varför kan det inte ha varit ett ufo, kanske med utomjordingar?
Du er så flink til å sette ord på alt. Jeg har funnet mye trøst og støtte i det du skriver. Stå på!
Så utrolig fint å höre Elin, tusen takk 🙂
Åh, jeg blir så glad over at det nå endelig (!) kommer en bok om alle de som IKKE er takknemlige over å ha fått kreft, og fått tak i gleden over de små ting..
For min egen del må jeg si at jeg gledet meg over livet før jeg fikk kreft også, og det eneste kreften har gitt meg er fysiske og psykiske plager i form av muskel/ledd smerter og generell angst for tilbakefall.
Kreften har tatt fra meg sorgløsheten, og det er det faen ingen grunn til å takke for!
( jøss, så mye innestengt aggresjon jeg har nå?!)
Nåja. Jeg er takknemlig for å bo i Norge da. Det må jeg absolutt si! Tross alt – helsevesenet funker det.
Haha, ja enkelte erfaringer kan man godt leve uten 😉
Ja takk til en bok fra din hånd! Du er en knallgod formidler.
Takk! 🙂
Ja skriv for guds skyld boka, og ta med et romslig kapittel om «kunsten» å være venn / pårørende! I tillegg er det en kunst å være den syke i forhold til familie og venner.
Jeg føler at jeg sitter med mer kunnskap enn et familiemedlem som for tiden er under cellegiftbehandling – mye på grunn av det du forteller. Så mange takk for det. Dersom boka di allerede fantes, ville jeg spredd den til hele slekta. Den trengs, med andre ord.
Så utrolig inspirerende å höre! Bok skal bli! 🙂
Kjære Lene!
Jeg har igrunnen bare èn ting å si:
Er det noen som virkelig kan/er i stand som kan skrive den boken, så er det du!
Du skriver knallbra, og nyansene du får frem, både på og mellom linjnene (kanskje mest det siste) får oss til å ville både le og gråte, om hverandre.
Så ja – skriv bok! Skriv akkurat det du vil, men skriv på samme herlige måte som du gjør her.
Du er bare fantastisk!
Nå sa jeg selvfølgelig mer enn bare èn ting her, men alt jeg sa var ærlig ment, og jeg gidder ikke skrive kommentar til deg for å skrive tullball.
Ha en strålende (!) uke!
(Jadda, jeg vet at jeg skrev stålende uke…)
Beundrende klem til deg fra meg 🙂
Tusen takk for fantastisk kommentar og bok skal bli 😉