En pinselshelg i bilder

Nok er nok. Etter å ha ligget i fosterstilling på sofaen noen døgn og veltet meg i min egen dødelighet i påvente av resultatene på de siste kreftprøvene, orket jeg rett og slett ikke mer.

Da det i tillegg viste seg at jeg ikke kommer til å få svar før over pinsen, bestemte jeg meg for å ta ballegrep på min egen stusselighet, hoppe i finstasen, lukke døra til gravlunden bak meg og dra ut i samfunnet og feire livet noen dager. Jeg ladet opp med deilig middag, italienske drinker og delfinale i Grand Prix hos bestis Turi der Margat Berger seff kvalifiserte seg.

Men siden vi ikke fikk lov til å stemme på Norge selv, brukte jeg derfor for første gang i mitt liv flere hundre kroner på å sms-stemme hysterisk fabelaktige Romanias skrulle-kastrat-sanger Cezar videre til finalen.

Først og fremst fordi hans imponerende falsett tyder på at han har tatt et enda strammere ballegrep på tilværelsen enn selv jeg hadde klart på daværende tidspunkt, men også fordi at Grand Prix blir ikke mer Grand Prix enn Dracula fra Romania var det i år.

Men neste dag var det jo 17. mai og inspirert av Cezar, strammet jeg mitt eget ballegrep ytterligere og startet med en flaggprosesjon over Oslos tak i bunnen av Ekebergåsen.

Jeg gjorde det i protest mot alle gjerrige, smålige, kjipe og livshatende nordmenn som lot seg opprøre i den såkalte flaggdebatten og truet med å rive flaggene ut av hendene på barna og tråkke på dem dersom de våget å stille med noen andre flagg enn det norske i barnetoget.

Jeg flagget for alle oss barn av regnbuen, for det fargerike livet, for hvor deilig det kan være når du er raus nok til å både ta det imot og gi det videre til andre. Og jeg flagget for alle oss sjørøvere som likevel må ut på tokt igjen og igjen for å sikre oss den skatten et levende, åpent og inkluderende liv er.

Og etter det satte vi kursen for Grønland bydel i Oslo for å feire resten av nasjonaldagen sammen med alle våre deilige, nye landsmenn. Fordelen med å feire 17. mai på Grønland i motsetning til Karl Johan er jo  – hvis man er opptatt av denslags altså – at Grønland er kjemisk fritt for drita fulle folk i bunad, russ med nedspydde flaggdresser og andre nordmenn som skjender våre nasjonale symboler på det groveste. Ingenting sier jo etnisk ren 17. mai som hun som løfta bunadstakken, stakk ut ræva og pissa midt i Slottsparken da jeg gikk forbi i fjor.

En ting har jo flagg-rasende nordmenn rett i og det er at 17. mai har blitt Norges bursdag. I hvert fall Norges barnebursdag for umodne folk i alle aldre. Jeg sier som fabelaktige skuespiller, diva extraordinaire og blogger Sven Henriksen som dere bare MÅ sjekke ut bloggen til her: «Ja, 17. mai ER Norges bursdag, vi har hørt det nå! Det blir is, brus og pølser til alle, fyll og spetakkel etterpå, og den 18. mai kommer noen og rydder opp etter oss.»

Derfor gadd jeg ikke rydde eller vaske en dritt 18. mai, men satte kursen for middag på Ett Glass i anledning av at sørlandets prins, min sjelevenn og aller deiligste Olaf hadde satt kursen fra Kristiansand til hovedstaden i anledning kveldens Grand Prix-festligheter.

Med cava og gåselever heiet vi litt senere Margaret Berger frem til en fjerdeplass i Grand Prix-finalen hjemme hos fabelaktige Kurt og Anders.

Noen av våre nye landsmenn fra Sveariket heiet riktignok mest på Sverige, men det forløp uten vold og flaggtråkking det også.

Og da seieren til slutt gikk til Danmark, gadd vi ikke å være så sure. København er en deilig by og besteste Roy og Ernst satt på homsepuben Centralhjørnet i dronningens by og oppdaterte oss på sms om hvor sinnssykt gøy det var å være i København akkurat da. Så i stedet for å klage på at Norge ikke ble best, bestemte vi oss heller for å booke tur til Køben neste år.

Så da pinseaften nærmet seg slutten, følte jeg meg både livsglad og modig nok til å driste meg ut på litt enkel guttekos. Det er jo noe med å benytte sjansen før jeg blir for kvalm av cellegift og fortsatt har digre daier å lure dem opp i stry med! Det er heldigvis ikke lenger noen hemmelighet at jeg elsker menn som har sex med menn. Slik jeg ser det så er denslags menn de mest sexy mannfolka som finnes!

I løpet av pinsehelga har jeg blitt stoppet av mange blogglesere på gata som vil ta bilde eller gi meg en klem. Det har vært veldig fint. Men en av dem sa at det mest fantastiske med å følge bloggen min var at jeg bare er en helt vanlig dame som verken er spesielt pen eller slank. Sistnevnte har hun jo seff deilig rett i, men vanlig? Jeg? Over mitt lik! Jeg er like usedvanlig uvanlig som alle dere andre! Jeg syns bare at enda flere burde feire og flagge det.