Jeg blir glad når Mia Gundersen skriver på Facebook-veggen min at turen til Etiopia var helt fantastisk og at reportasjen den nå har endt opp med, er den beste hun noen gang har sett om seg selv. For gudene skal vite at vår 12 dager lange reise i Etiopia ikke forløp helt uten problemer…
Som jeg blogget om underveis, ble jo flyet vårt sittende fast på en landingsstripe mer enn to tusen meter over havet, noe som førte til at vi mistet det neste flyet vårt fra hovedstaden Addis Abeba og ble sittende hvileløst og vente på flyplassen der.
Da det i tillegg viste seg at vi hadde tømt alle de fire minibankene som eksisterer i sentrum av Addis siden African Union holdt internasjonal kongress og vi derfor ikke hadde penger til hotellet som heller ikke tok Visa, var jeg redd Mia skulle booke om billetten og sette kursen hjem igjen.
Men heldigvis er hun en dame med godt humør og tonnevis av pågangsmot så selv om vi på toppen av det hele også hadde blitt oppspist av lopper som jeg blogget om underveis, tok hun det med et smil til tross for at både Tara-fotograf Xenia Villafranca, Mia og jeg var temmelig oppgitt akkurat da som dere ser av bildet over.
Du vet jo at du er på jobb med en stjerne når en gruppe japanske turister stopper deg midt i fjellheimen i Etiopia, peker på Mia, sier de har sett henne i et magasin og spør om de kan få ta bilde.
Men for en tur det har vært! Etiopia er et sånt land som er helt unikt i verden. Det finnes ingen steder som ligner. Og når vi i tillegg var så heldige å få oppleve den Etiopisk-ortodokse, kristne høytiden Timkat i oldtidsbyen Lalibela, ble denne reisen et minne for livet. Som Mia sier i intervjuet med Tara, ga turen hennes også helt nye perspektiver på livet. Det er umulig å ikke begynne å tenke litt annerledes i annerledeslandet Etiopia.
Reisen inviterte til lange og gode samtaler om de helt store tingene i livet og Mia konkluderer som dere kan lese i Tara-reportasjen, med at hun har fått en ny og unik innsikt i sine to Etiopiske sønners bakgrunn.
I Etiopia opplevde vi ting vi aldri kunne opplevd andre steder. Som for eksempel da vi sto ved en underjordisk tunnell ned til det helligste av det hellige og ventet på at Paktens Ark – overlevert av Gud til Moses og innholdende de originale ti bud – skulle bli båret ut. Da var det nesten umulig å ikke bli smittet av ærefrykten i de troendes ansikter.
Og når Arken endelig kom og tusenvis av mennesker danset etter den i en parade gjennom 1100-talls-byen Lalibela, var vi bare nødt til å danse litt med.
For Etiopia er tross alt Afrika og i Afrika er det en ting man bedriver oftere enn noe annet: Å le!
Men å være på reportasjetur er ikke noe for pyser hvis dere trodde det altså! Verken for intervjuobjektet eller oss i Tara-teamet som lager saken. Det er mange ting å passe på. Sminken må tross alt sitte til alle fotoshoots….
Og det er viktig å finne locations litt opp i høyden når man beveger seg gjennom en menneskemengde på over ti tusen individer. Da kan lasteplanet til en tilfeldig pick-up truck være grei å ha…
Ikke rart vi måtte avreagere med litt honningvindrikking og spastisk dans på et tradisjonelt honningvin-hus som dere kan se i filmen fra turen litt lenger ned. På Tarapi sin Facebookside kan du også se flere bilder fra reisen og mitt absolutte favoritt-sted i hele Etiopia: Den over tusen år gamle kirken bak fossen der skjelettene av mer enn fem tusen pilegrimer fortsatt ligger åpent på hellig grunn.
Legg igjen en kommentar