Hals over hode

Her er det så grå hverdag for tiden at mitt eneste lyspunkt er at NRK sender Agatha Christies Poirot hver mandag og tirsdag sånn rett før klokka seks når jeg tar meg en pause i jobbinga og spiser litt middag. Resten av uka blir vi jo teppebomba med skisport så da har jeg TV`n slått av.

Skrivebordet er nedlessa med deadlines som må unna før jeg igjen setter kursen ut i verden for Tara. Denne gangen blir det et lite gjensyn med Mitt Afrika før vi drar til Svalbard og så Kreta.

Men akkurat da jeg tenkte at denne uka har jeg virkelig ikke noe å melde og dro ned til  Tara-redaksjonen for å levere enda to saker, fikk jeg et deilig bevis på at verden der ute ikke har glemt meg selv om jeg sitter nedgravd i jobb her på gravlunden.

I posthylla til redaktør Torunn Pettersen lå nemlig en deilig pakke fra Tarapi-leser Grete med en brosje og en strikke-hals som var så varm at jeg begynte å svette selv om det er ti minus her i Oslo i dag.

Jeg har grudd meg som en hund til å dra opp i isødet på Svalbard. Jeg hater å fryse. Men med denne blir jeg i hvert fall varm rundt halsen. Takk Grete! La gjerne dette være en oppfordring til andre lesere. Jeg elsker å få presanger!

Og hjemme igjen ser jeg nå på mail at linselus-Lene gjør det stort der ute i verden helt uten min vitende. Det viser seg nemlig at fabelaktige fotograf og mangeårige reportasjereise-kollega; Stian Andersen, skal stille ut sine bilder av A-ha på ærverdige Strand Gallery i London. Og er du i London mellom 28 februar og 17 mars, må du bare ta turen hit.

Jeg og Stian har reist verden rundt for diverse magasiner siden krigen i Bosnia dit vår første reportasjetur gikk, og går bare under kallenavnet «dream-team» blant de redaksjonene som har hatt med oss å gjøre. I hvert fall er det sånn vi alltid har presentert oss selv for dem. Ubeskjedenhet er en dyd!

Så i fjor stilte derfor både Tara-redaksjonen og jeg mannsterke på lanseringen av Stian Andersens fantastiske fotobok om A-ha med utstilling på Stolper and friends her i Oslo. Som jeg blogget om da, kom vi riktignok rett fra Aschehoug forlags store hagefest til enda mer gratis champagne på Stolper and friends.

Derfor hadde seff de fleste vett til å holde seg unna kameraene som filmet A-ha-dokumentaren som nå lanseres i forbindelse med Stians London-utstilling. Bortsett fra meg. Det er derfor verden nå får se et klipp av Magne Furuholmen som intervjues med en mildt sagt lobotomert utseende Lene Wikander i bildet.

http://vimeo.com/58032583

Min eneste trøst er at mine gode venner og absolutte favoritthomsepar, Jørgen og Robert, som også var der, viser seg å opptre som linselus ca. tjue ganger oftere enn meg i denne dokumentaren. Jeg tror jeg er nødt til å ha dem med som faste lynavledere på fest fremover.

Men folk får nå si hva de vil. Jeg sier som det står på brosjen fra Tarapi-leser Grete: