Gambia girrrrls

Siste dagen i Gambia lå jeg og dronta meg i en solseng og så sexturismen passere revy. Dronting er for øvrig et verb avledet av navnet Dronte som er en utdødd og ikke flyvedyktig fugl med en rimelig klumpete kroppsfasong. Begrepet dronting ble innført av min gode venn Embret da han og fru Trude var på besøk hos meg på Jamaica og fikk studert kvinnelige sexturister i sitt naturlige habitat for første gang.

Gambia er verdenskjent for sin sexturisme. Og selv om både pedofile og heterofile menn vet å utnytte fattigdommen i landet til sin egen tilfredstillelse, er det likevel først og fremst de kvinnelige sexturistene som har satt Gambia på kartet. Eller sexturist og sexturist, fru Dronte. Vestlige kvinner på ferie i Gambia kjøper ikke først og fremst sex, men en opplevelse av å være begjært. Det er noe grunnleggende grotesk over kvinnelige horekunder i tredje verden. Få andre gjenspeiler ubehaget i den vestlige kulturen like tydelig som dem.

Det begynner et par timer før solnedgang. En etter en kommer gutta joggende ned på stranda i tettsittende treningstøy og våte shorts. Der blir de stående og ta seg ut med noen situps, armhevinger, tøy, bøy og flex sånn at de får vist frem varene. Det er umulig å ikke begynne å sikle. Dette dreier seg stort sett om 190 cm tettpakka, svarte muskler i tjueåra.

Hadde det vært noe tak i damene som lå og dronta seg ved siden av meg, hadde de valgt ut den de ville ha der og da, avtalt en pris for en real omgang, betalt og ferdig med det. Akkurat slik menn stort sett gjør det når de kjøper sex: Enkelt, to the point og til fastlagt pris. Men ikke damene, nei! Her skal det dilles rundt i timevis, flørtes, gnåles og danses så de kan få det de egentlig er ute etter: Illusjonen av å være begjært. Alt dette mens de kaster bort guttas verdifulle tid. Tid de kunne brukt på å hanke inn nye kunder og tjent mer penger. Ikke rart det blir dyrt til slutt.

Kvinnelige horekunder i Gambia punger ut. De kjøper klær, mopeder, mat, klokker, stereo, skolebøker og til og med hus og biler til sine utkårede. De vender også ofte tilbake til samme mann, turistsesong etter turistsesong. På den måten blir ikke sakens kjerne, selve prostitusjonen, så tydelig. På den måten kan de lalle seg inn i illusjonen om at det kanskje deier seg om ekte følelser. Det gjør det selvfølgelig aldri. Kjærlighet kan ikke kjøpes, men det kan sex.

I vesten lever vi i en kjønnskultur der kvinner finner sin verdi som objekt. Hun skal begjæres, være sexy og tagbar. Drontene på stranda i Gambia er ikke det. Selv jeg som er rimelig bleikfeit og myggspist der jeg ligger, blir nærmest for en en petit snelle å regne i forhold til de overfødde dundrene som vralter ned stranda med to meter svarte muskler på armen. Hjemme i England, Tyskland, Nederland og Norge ville kjønnsmarkedsverdien deres vært null. Her i Gambia er den børsnotert helt på topp. Og ikke kom og fortell meg at de ikke er klar over det!

Jeg har en kompis i Negril på Jamaica. Han går under kallenavnet «I`m not cheap Charlie». Han er hore og har den største penisen i Karibia. Det vet jeg fordi han ynder å dra den ut av buksene og smelle den i bordet i festlig lag. Det er noen år siden jeg traff ham sist, men da var han så stressa at jeg lurer på om hjertet hans har holdt helt til nå.

Charlie sjonglerte fem faste dronter som plutselig viste seg å ha lagt årets visitt til den samme uka. Charlie beinfløy mellom hotellene, sin baby-mor og fem barn uten søvn i tre dager før det gikk som det måtte gå. Drontene møttes til et fryktelig showdown utenfor strandbaren til Negril Tree House. Flesket disset, hårdottene fløy og historien om det hele vandret så langt som til Sav La Mar flere kilometer unna. Resultatet var at Charlie ble gjort til latter for hele landsbyen, ikke fikk en eneste dollar og barna hans måtte tas ut av skolen fordi drontene nektet å betale.

Så skal vestlige kvinner fortsette å kjøpe seg begjær syns jeg vi må få orden på dette her. Mitt forslag til regjeringen er derfor å innføre kvinnelig sexturisme som en del av generelt bistandsarbeid. Få drontene til å sette penga i et organisert fond som kommer hele landsbyen til gode! Eller sørg for at likestillingen omsider blir et faktum så kvinner kan kjøpe sex som skikkelige mannfolk! For den optimale løsningen ved at vestlige kvinner finner sin verdi som noe annet enn et objekt er vel nærmest utenkelig?

Se flere bilder fra Gambia-turen – bli fan av Tarapi på Facebook.