Da har jeg feiret min første 17. mai i Norge på over ti år og det var bare superstas!
For det første fikk vi et aldeles praktfullt vær, noe jeg tror gjaldt mer eller mindre hele landet og ikke bare Sørlandet der jeg feiret.
Så overlevelses-utstyret i form av stillongs, strikkekåpe og raggsokker ble liggende i bagen sammen med en veldig svett ost jeg glemte å sette på buffeten.
Det var nemlig Kusine-Kristine og Sibir-katta Vera som inviterte på 17. mai hjemme på verandaen med Grimstads vakreste utsikt.
Så alle tok med seg en rett eller to til å sette på buffeten mens Kristine bød på utsikt, flagget til topps, bobler og selvsagt is.
Bunads-tettheten var høy, men selv har jeg ikke bunad så da ble det Zanzibar-bunad i form av kaftan i stedet.
Jeg fulgte nemlig formaningen VG skrek i rødt over hele førstesiden dagen før dagen og klinket til med denne blå og sommerlige kaftanen på bildet til høyre sammen med Tara-redaktør Torunn på Taraweekend for et par år siden.
Jeg skal forøvrig holde foredrag og et forrykende kaftanshow på Taraweekend i år igjen så vil dere være med på det, kan dere melde dere på HER. Og hva VG angår, har jeg jo vært i den avisa og forklart folk hvordan kjolen skal sitte før, så jeg vet å lytte når de forklarer oss dresskoden, lol.
Så Zanzibar-bunaden min i år ble altså dette blå vidunderet som er en av de tre første kaftanene i vår aller første kolleksjon, sydd av Sisters in Business i Norge.
Disse kaftanene er utsolgt for lengst så jeg er veldig glad jeg beholdt en i hver farge til meg selv. For ikke bare er de høy kvalitet, de er også helt konkrete minner om at det faktisk er mulig å gjennomføre spinnville ideer og drømmer hvis man bare tør og satser.
Disse kaftanene ble jo begynnelsen på det som i dag er blitt både nettbutikk og flere kolleksjoner designet av oss og sydd av damene i «Sew in Group – Empowering women one stitch at a time» på Zanzibar.
Å produsere disse kaftanene har vært livsendrende for damene i Sew in Group og gitt dem en stabil og sikker inntekt. Vil dere ta en titt, finner dere flere av kaftanene deres på vår-salg i nettbutikken vår HER.
Og som om ikke det er nok, har denne crazy kaftan-ideen vår nå også resultert i at vi i år åpnet vår egen butikk på Zanzibar.
Det kaller jeg kaftankraft! Så er du ikke medlem allerede, meld deg inn i Kaftankraft-gruppa vår på Facebook HER og følg oss i skjørtekantene på ferden videre. Vi har ganske så mye på gang det neste året.
Men da jeg var ute og gikk i byen her i Grimstad 16. mai, møtte jeg ikke bare VG`s skrikende forside, men fikk også øye på noen blomster-spenner til håret som ga meg festlige minner fra den tiden jeg var under brystkreft-behandling.
Ikke at brystkreft-behandling er noe i nærheten av festlig i seg selv, men det kan gi noen festlige «bivirkninger».
Jeg ble behandlet på sommeren og det var altfor varmt med parykk, så jeg tok alle hårblomstene jeg hadde og fikk laget intrikate hårbøyler med både blomster, sommerfugler og svirrende humler.
Nå var ikke hårblomster noe jeg begynte med først da jeg ble skalla av cellegift, det hadde jeg drevet med lenge før til stor fornøyelse for både meg selv og folk rundt meg.
Det gjør noe med humøret å sette litt farger på hodet, så jeg aner ikke hvorfor jeg slutta med det, men fra og med denne grunnlovsdagen her på Sørlandet skal jeg gjenoppta vanen med blomster i håret.
På tross av et par humler som syntes hårpynten min var såpass fristende at de ble i overkant nærgående da jeg i tillegg spiste en mango-is, så feiret vi uten humlestikk eller andre tegn til vold som jeg ser VG i dag kan rapportere om at de blant annet slet med i Bergen på 17. Mai.
Slåsskamp i bunad er ikke så stilig synes jeg, men hver sin smak. Vi unngikk som sagt det selv om vi feiret fra frokost og helt til Kusine-Kristine måtte fire flagget klokken ni og det dukket opp en aldri så liten perlemorsky på himmelen.
Så nå lurer jeg jo på hvordan deres 17. Mai var i resten av landet? Ble det slåsskamp? Hvordan var været? Hva spiste dere og hva hadde du på deg? Og ikke minst; hva hadde du på hodet?! 🙂
Rikke
Vurderte min lilla perlehøne-kaftan, vi feiret i hagen ca 100 meter i luftlinje fra der dere var (gult hus i «Glassgada»), for jaggu var det temperatur! Grimstad er på sitt suverent beste nå i mai – alt det beste med sommeren, men uten turister, hehe! Koldtbord, uten slåsskamp, så 100 prosent måloppnåelse herfra 😀
Nyt helgen! 🥳
Lene
Haha ja det var et helt fantastisk vær! Så bra dere koste dere!