Rett nede i Sokumohogo Street der jeg bor i Stone Town, driver Florence (45) en turistbutikk med smykker og suvenirer.
Sokumohogo Street går fra berømte Jaws Corner til det gamle fortet her i verdensarvsbyen, så det er et travelt tråkk for alle turistene som besøker byen.
Hele gata er full av slike turistbutikker. De fleste selger de samme suvenirene, men butikken til Florence skiller seg ut. Hun samarbeider nemlig med en gruppe Masai-kvinner på fastlandet i Arusha om å lage helt ny design av den tradisjonelle perletradisjonen Masai har drevet med i hundrevis av år.
Perler brukes av mange folkeslag og stammer i Afrika, men ingen gjør det mer intrikat og fargerikt enn Masai. Derfor er disse perlesmykkene populære som suvenirer.
Masai har brukt slike perlesmykker i hundrevis av år. Hver farge har sin egen betydning. Rødt for mot, fare, styrke og enhet. Blå står for himmelen, som sørger for vann til kveget.
Grønt representerer gresset, som er mat for kveget.
Orange og rosa er gjestfrihet.
Hvitt betyr renhet, som melken fra kyrne, og svart står for menneskenes lidelse og overkommelsen av den.
Opprinnelig ble disse smykkene laget av gress og skjell, men gjennom samhandling med andre stammer og den store perleimporten fra Asia, fikk de først øynene opp for vakre glassperler. Senere ble også plastperler populært fordi de var billigere og enda mer fargesterke.
Mange Masai-kvinner har etter hvert skaffet både seg og familien sin et levebrød gjennom å lage smykker som de selger til turistene. Dette har igjen inspirert andre kvinner i Tanzania og vist at det er mulig for kvinner både å drive forretninger og å forsørge seg selv og barna sine.
Florence jobber med en slik gruppe Masai-kvinner. Men i stedet for å lage tradisjonelle Masai-smykker, designer hun nye, moderne uttrykk som kvinnene perler. De bruker kun eksklusive glassperler til disse smykkene. Smykkene hennes er blitt så populære at hun nå eksporterer til både Sør-Afrika og flere land i Europa.
Perling er en kvinnetradisjon blant Masai. Alle jenter lærer å perle av sine mødre fra de er små.
Masai-kvinner møter særlig store utfordringer i en strengt patriarkalsk kultur som lenge har praktisert blant annet kjønnslemlestelse av kvinner. Men Masai-kulturen er også i rask endring.
I takt med at stadig flere Masai trekker til byer og tettsteder for arbeid, kommer nye impulser og kulturutveksling til.
Et eksempel er verdensberømte Masai Cricket Warriors som bekjemper kjønnslemlestelse med balltre på cricket-banen.
Et annet eksempel er kvinner som de Florence samarbeider med. Tusenvis av Masai-kvinner har blitt økonomisk uavhengige ved å lage og selge perlesmykker til turister.
Pengene de tjener får de beholde selv siden dette er tradisjonelt kvinnearbeid og de pengene bruker de til å gi barna sine utdannelse, bygge seg egne hus og noen ganger også skille seg fra voldelige eller alkoholiserte ektemenn.
Florence identifiserer seg også med disse kvinnene på et mer personlig plan. Hun er født i Kenya og måtte som mange andre fra fattige familier skaffe seg egen inntekt så fort hun var ferdig med grunnskolen.
Men uten erfaring var det vanskelig å få jobb. Det var da hun oppdaget Masai-kvinner som solgte perlesmykker til turistene. Dette kan vel jeg også gjøre, tenkte hun. Og som sagt så gjort. Florence ble riktig så flink og smykkene hennes med et litt annet design, ble raskt populære.
Men så sluttet turistene å komme til hjemstedet hennes i Kenya. Hun fikk tips om at det var mer turister i Tanzania så da satte hun seg på bussen med to tomme hender og en liten ryggsekk full av perler og endte til slutt opp her på Zanzibar. Dette er 24 år siden nå.
I dag driver hun sin egen butikk der hun hele tiden utvikler nye design i samarbeid med Masai-kvinnene i Arusha.
Merete og jeg har falt pladask for smykkekunsten hun selger og har tatt inn et lite og eksklusivt utvalg halsringer til nettbutikken her. For hva er vel vakrere enn å bære frihetens perler rundt halsen?
Kjersti Nymann
Hei.
Har akkurat vært på Safari i masai mara og bl.a besøkt en masai leier. Vi kjøpte litt varer som perlearmebånd og « smykkeskrin i perler og et vevd « tøystykke» som masaien kler seg med. Prisen for alt ble overraskende høy. Vi fikk kun prute litt. Det endte med at vi kjøpte varene vi hadde plukket ut til tross for høy pris, men tenkte det gikk til samfunnet i sin helhet. Senere på turen oppdaget vi de samme varene i andre butikker/salgsboder og på flyplassen til noe lavere pris. Det jeg lurer på er om det er masaier som lager varene som selges eller om det er en storindustri ?
Takk på forhånd 😊
Ps ! Vi hadde en fantastisk tur med reiseselskapet «Ditt Afrika»
Mvh Kjersti B Nymann