I dag kjører vi ut fra fantastiske Stone Town Town så damene skal få nyte Zanzibars endeløse strender den neste uka, men for noen dager vi har hatt her i steinbyen!
Hele Stone Town står på UNESCO sin verdensarvsliste på grunn av sin unike, lokale arkitektur skapt av samhandling mellom Asia, Arabia og Afrika på kryss og tvers av det indiske hav gjennom årtusener. Og vi har bodd i det vakreste bygget av dem alle, nemlig Emerson Spice Hotel.
Her er ingen suiter like, takhøyden helt til himmels og de mange Zanzibardørene brede og høye nok til at elefanter kan passere. For slik måtte det være i et ærverdig herskapshus som dette på 1700-tallet da det ble bygget.
Jeg ble kjent med avdøde Emerson Skeens da han restaurerte dette fantastiske bygget for mange år siden og både Merete og jeg kaller stab og eiere her i dag for våre venner. Damene har hatt tre fantastiske dager på dette boutique-hotellet i hjertet av Stone Town og blitt behandlet som dronninger.
Den magien et sted som Emerson skaper, er nøyaktig den opplevelsen vi ønsker å gi damene våre. Å bo her er virkelig som å trå inn i 1001 Natt og gir de villeste drømmer vinger. Det er også på Emerson Spice nede i Secret Garden at vi alltid har vårt herlige kaftanshow i regi av designer Farouque Abdela der damene fra hotellet går modell.
Denne gangen hadde vi også vår egen kaftankolleksjon å vise frem og damene våre fikk selvsagt mulighet til å kjøpe så nå har vi ikke flere av de blå kaftanene igjen her nede, men nettbutikkansvarlig Lillian tar med seg noen til Taraweekend på Vestlia neste uke og til kaftanshowet jeg flyr opp for å arrangere der.
Og når vi avsluttet gårsdagen og vår siste dag i Stone Town for denne gang med takterrasse-middag på søsterhotellet Emerson on Hurumzi, var eventyret komplett. Selv om vi også har opplevd mye annet fint i Stone Town, er det hoteller som de Emerson skapte som er selve hjertet i opplevelsen. De er liksom ikke hoteller, de er en opplevelse i seg selv.
Det er noen få mennesker blant oss slik som Emerson Skeens var, som evner å skape noen rom her på jorden der du kan tre inn og la sjelen reise til helt andre verdener og tider.
Spør du meg skulle slike mennesker også blitt satt på UNESCO sin verdensarvsliste, men som alt menneskelig er også de forgjengelige og Emerson tatt fra oss av kreft. Men livsverket hans står her fortsatt og lar oss oppleve den drømmen han var i stand til å gjøre levende.
Og nettopp fordi han mistet livet så altfor tidlig, er det i seg selv en konstant påminnelse om å huske å virkelig leve mens vi gjør det. I morgen kan det være for sent. Å ta det innover seg, gjør livet rikere mener jeg. Fordi det gir deg livsmot til å tørre å følge en drøm som for eksempel Merete og jeg har gjort ved å starte med disse turene.
Vil du være med og oppleve magien til neste år, finner du program med all informasjon her. Neste gang snakkes vi fra en sandbanke ute i det indiske hav!
Legg igjen en kommentar