Dette har virkelig vært en uke i fruktbare kvinners tegn. I dag avslutta jeg uka med Fredspris-utdelingen på Oslo Rådhus. Der stilte jeg opp sammen med en gjeng friske damer fra nettverket til Jomfrureiser som jeg reiste med til Botswana for litt siden. Vi hadde med oss norske flagg og roser for å hylle Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf, den liberiske fredsaktivisten Leymah Roberta Gbowee og menneskerettsaktivist og journalist Tawakkol Karman fra Jemen. Tre fruktløse kvinner som har stirra fremtiden i det hviteste av øye-eplet uten å blunke.
Jeg hadde seff fruktoppsats med full julebelysning på hodet og ble umiddelbart dratt til side av sikkerhetspolitiet ved ankomst. De mente de hadde sett meg før og ba meg legitimere meg akkurat da jeg skulle ta bilde av de fabelaktige damenes ankomst. Jeg forsikret dem om at fruktoppsatsen ikke kunne få noe eller noen til å eksplodere i annet enn litt latter, men de valgte likevel å finne frem sambandsutstyret for å sjekke om jeg var en potensiell frukt-terrorist eller ikke. Alfa, delta, fire, null, fem og en rekke andre tall og bokstaver ble kommunisert til sentralen før politiet nikket, ga meg visakortet tilbake og slapp meg frem. Der ser dere, sa jeg og fyrte av et kirsebærkyss i luften: Frukt er aldri feil!
Som nyfersk og sikkerhetsklarert fruktkurv ble jeg enig med resten av gjengen om at damer aldri er feil det heller, likevel har årets fredsprisvinnere fått forsvinnende lite oppmerksomhet her til lands i forhold til rockestjerna Obama i fjor. «Vi kan ikke oppnå demokrati og varig fred i verden med mindre kvinner får de samme muligheter som menn til å påvirke utviklingen på alle plan i samfunnet», sier Thorbjørn Jagland og Den Norske Nobelkomite i sin begrunnelse for årets tildeling. Jeg kunne ikke vært mer enig. Derfor er det også lenge siden jeg tilga Jagland for at han ikke ga Fredsprisen til Tarapi slik han lovet å vurdere på årets hagefest hos Aschehoug.
Årets Fredspris er den viktigste og riktigste på mange år. Sex-streiken Leymah Roberta Gbowee fikk liberiske kvinner med på er verdt en ekstrapris alene. Hun fikk kvinner over hele Liberia til å fortelle sine menn at de ikke ville ha sex med dem før borgerkrigen i Liberia var over og som en av flere strategier høstet det som vi vet frukter.
Hvor lenge skal vi sette vår lit til at menn i dress og slips rundt verdens møtebord skal sikre oss en fruktbar fremtid mens verdensfreden råtner på rot? Hvorfor tør ikke fler å tenke utenfor boksen? Sex-streik eller frukt for fred – ingenting er for dumt bare fordi det ikke passer inn i de strigla slips-konvensjonene til offisiell storpolitikk. Skal vi få en ny fremtid, må vi tenke nytt. Gi konvensjonell storpolitikk en real banan! Den dyrkes jo først og fremst frem i det små likevel.
Det blir litt sånn som da jeg på torsdag mottok prisen for årets mest fruktbare blogg under Tara Awards på Taras fabelaktige julefest og noen sa til meg: «Men vi førtiser er jo ikke særlig fruktbare lenger, jeg syns liksom ikke det slagordet om fruktbarhet passer seg helt når du blogger for Norges største 40+ magasin?» For virkelig å kunne skape en felles, fruktbar fremtid, er noe av det første vi må gjøre å løsrive oss fra konvensjoner om hva som passer seg!
Jeg sier som Gbowee sa til Dagbladet på fredag: «Verden vil ikke lenger ekskludere kvinner fra å delta i fredsarbeid. Dette er en stor seier, men vi kan ennå ikke hvile. Jeg feirer kanskje om 20 år, når vi har 1.000-2.000 kvinnelige ledere over hele verden». Altså høyst ukonvensjonelt. Get your fruit on! Nå er den jo sikkerhetsklarert også.
Se flere bilder fra Fredspris-feiring og torsdagens Tara Awards på Tarapis Facebook-side.
Bøtta Pedersen
Gratulerer så masse med nominasjon i år, du også, til Gay Galla 2012. Herlig og akkurat som det skal være 🙂 🙂 🙂 🙂
Lene Wikander
Haha, ja gratulerer så mye til deg også, det blir sikkert like gøy i år som i fjor, gleder meg! 🙂