En god vaksinedose ydmykhet…

Jeg vet ikke med dere, men jeg er ganske takknemlig for å være tilbake til korona-hverdagen nå. Jeg er veldig forsynt med jul, nyttår, høytid, innesitting, matorgier og de samme menneskene dag ut og dag inn. Ikke så mye fordi det har vært høytid, men fordi det egentlig har vært litt sånn høytid siden mars. Eneste forskjellen nå er i grunnen bare at det har vært litt morsommere hatter.

Misforstå meg rett, men for mye av det gode er og forblir for mye. Jeg sier som Bent Høie sa til TV2 forleden: Jeg er drittlei av korona! Jeg savner hverdagen! Striskjorte, havrelefse, hele pakka! Og da smaker det tross alt godt med litt korona-hverdag etter en så intens korona-høytid. Så da jeg intervjuet Erna Solberg for Tara som er ute i butikkene nå, var det første jeg spurte om: Får vi noen gang den kjente hverdagen vår tilbake?

Jeg tror vi får oppleve å leve som før korona igjen, svarte hun heldigvis. Hun sa også at hun tror vi kommer styrket ut av dette til slutt.

Men etter å ha sett at Erna også måtte ty til morsomme hatter for å holde på humøret under julens Debatten på Nrk, kjenner jeg på at det kan bli en god stund til vi opplever akkurat det fortsatt.

Men vi kommer dit, det kjenner jeg meg helt sikker på nå. Det kommer til å ta tid, men det må vi holde ut. Og da kan det hjelpe med en morsom hatt, det kan jeg alt om, bare prøv!

Den morsomme hatten er likevel ikke oppfunnet som kan veie opp for å måtte lese kommentarene til alle de selvoppnevnte smittevernsekspertene i kommentarfelt overalt som også frilanser som smittevernspoliti, følger med på alle andre enn seg selv og gjerne attpåtil sier de ikke vil ta vaksinen vi er så griseheldige å ha fått nå.

Folk altså! Jeg bor jo vanligvis i Afrika der de ikke har SJANS til å frakte rundt noe som helst i 70 minusgrader sånn som vi med jevn tilgang til strøm, kjørbare veier, flyplasser og sykehus overalt, så de kan jo bare GLEMME å få vaksine inntil det godkjennes noe som kan oppbevares litt mer lunkent.

Men jeg ser ingen av vennene mine der sitte på Facebook og kjefte og smelle over hva naboen gjør og ikke gjør, eller forfatte lange konspirasjonstråder om at vaksine og vaksine-kort, er overvåkning og endetidstegn. De har mer enn nok med seg selv. Og i Afrika har vi jo hatt vaksine-kort og plikt for en rekke smittsomme sykdommer lenge. Det er som kjent et kontinent som sliter med atskillig mer dødelige epidemier enn covid.

Jeg skal i hvert fall ta både vaksine og sørge for å få den på vaksinekortet mitt så fort jeg får muligheten. Halleluja og alle engler ned i skjul så svineheldige vi er som faktisk får muligheten til det! Til å ta hverdagen tilbake. Til å leve de kjedelige livene våre slik som vi pleide. Det er et privilegium!

Men sjokkerende nok er det altså et privilegium som virker hinsides fattevnen til skremmende mange nordmenn i avisenes kommentarfelt. Kommer vi i det hele tatt til å lære noe av dette? I Tara har jeg bedt Erna Solberg om å titte litt inn i fremtiden og si noe om nettopp det.

Hva hun tenker om det, kan dere lese mer om i Tara. Selv har jeg i hvert fall lært at hverdagen er vidunderlig og at jeg må slutte å lese avisenes kommentarfelt. Denne ventetiden vi har foran oss nå, blir nok veldig mye bedre med en god vaksinedose ydmykhet eller to…