Jeg holder på å bli helt koko av denne flytteprosessen med butikken nå om dagen. Alt er et salig kaos av håndverkere, flyttelass, opplæring av en ny ansatt og i dag gikk strømmen på hele Zanzibar og kommer ikke tilbake før i kveld sier de. Å være effektiv her i Øst-Afrika er så og si umulig.
Ting tar tid. Veldig mye tid. Det kommer alltid noe i veien. Som for eksempel sygruppa vår på øya Pemba som nå produserer noen nye omslagskjørt for oss. De har vært uten strøm i to uker så all produksjon stanset og når den endelig kom i gang igjen, gikk ikke ferga som må frakte produksjonen på grunn av teknisk feil.
Eller når Emerson Spice Hotel har brukt tusenvis av kroner på ny niru til veggene i butikken vår og håndverkerne bare smeller opp en stige mot veggen så murpussen detter av flere steder. Da må dette fikses og tørkes som igjen utsetter alt i dagesvis.
Og da ferga fra Pemnba endelig begynte å gå igjen, slang de like godt sekken vår med splitter nye skjørt ut på DEKK så den var nedspylt i saltvann fra havet da den ankom. Alt måtte vaskes, tørkes og henges. Også videre i det UENDELIGE. Dere skjønner tegninga.
Men kronen på verket kom da jeg trodde jeg kunne dra til Dar es Salaam på et møte og overlate til håndverkerne å henge bildene våre opp i butikken. Hvor galt kan det gå liksom? Jeg forklarte hvilke bilder som skulle henge på hvilken vegg, men glemte jo HELT å spesifisere at de må henges PENT.
Så da kom jeg seff hjem til en butikk der alle bildene av en eller annen mystisk grunn, hang helt oppunder TAKET, eller sånn delvis dekket de antikke nisjene i veggen som vist over her. Du tror det ikke før du ser det. Så da måtte selvsagt også dette gjøres på nytt.
Det tok tre timer, to håndverkere og tre kvinnfolk med øyne i hodet, men så var det endelig på plass. Men det er ikke bare meg med mine Norske privilegier bortskjemt med at ting er betydelig enklere å fikse enn her i et utviklingsland, som begynner å kjenne på slitasje her nå….
Utstillingsdukka som alle dekket så dydig til i starten av denne prosessen, har den siste uka gradivs mistet dyden ved at kitenge-stoffet hun var dekket med, sagget lengre og lengre ned. Og nå står hun der bare kliss naken og ikke en kjeft bryr seg lenger, lol.
Dyden får vike når man har viktigere ting å tenke på. Så da Rukyia måtte kjøpe noen nye dukker til vegg-ustillingen, smokka hun dem bare rett inn i hylla med puppene ute. Why even bother liksom….
Men det går faktisk fremover midt i alt kaoset, tro det eller ei! Skiltet vårt har kommet opp over ingangsdøra….
Bildene ble som sagt hengt noenlunde riktig til slutt….
Og trappa fra gata og opp til butikken er hugd ut, fikset og malt…
Til alt overmål har også gullsmeden klart å levere den første bestillingen av våre nye ringer i sølv, aquamarin og perler i tide!
I dag skulle elektrikeren ha hengt opp alle spotlightene våre, men siden det ikke er strøm får det vente. Jeg lever likevel fortsatt i forsiktig optimisme om at vi kan begynne å få inn varene våre til uka. Den som overlever får se…
Legg igjen en kommentar