Saftig slaraffenliv i Sør-Afrika

Dere som følger meg på Snapchat (der heter jeg «Lene Wikander Zanzibility») har jo sett at jeg har vært i Sør-Afrika de siste par ukene. Det var litt av en tur!

Det hele begynte for et års tid siden da Tara-kollega og vinspaltist Gunnhild Bjørnsti og jeg fikk ideen om kanskje å lage en jentetur til Sør-afrika som Gunnhild jo kjenner veldig godt.

Nå har Gunnhild og ektemannen Geir Salvesen som også er vinekspert med mange års fartstid i Aftenposten, bygget seg hus i vindistriktet der nede, så da tenkte jeg jo at jeg måtte slå til og komme på besøk.

Gunnhild hooket meg opp med fabelaktige Pernille Stallemo som også er norsk, men har bodd mange år i Sør-Afrika og driver reisebyrået Nonophela Travels der.

Hun satte sammen en heidundranes rundtur og bestekompis Sveinung ble med som reisefølge.

Vi fikk oppleve fantastiske Cape Town med sin Waterfront og überkule beachbarer og restauranter.

Men det som kanskje imponerte mest i området rundt Cape Town var kysten utover mot Kapp det gode håp og ikke minst Noerdhoek beach.

Den strekker seg endeløst langs den dramatiske Atlanterhavskysten og du kan formelig føle på luften at Sydpolen er neste stopp langt, langt der ute i havet.

Noe pingvinene som vandrer rundt her jo også er en påminnelse om.

Likevel er det varmt i luften om ikke i vannet i November da vi var der.

I Noerdhoek introduserte Pernille oss også for fantastiske Foodbarn der chef Franck Dangereux kokkelerer etter å ha tjent sine tre Michelin-stjerner i Frankrike.

Her snakker vi super-casual fine dining og helt hinsides fantastiske smaker.

Alt vakkert presentert i avslappa omgivelser.

Både maten og ikke minst vinen i Sør-Afrika holder et generelt skyhøyt nivå.

Det fikk vi også oppleve da vi suste videre til kystbyen Knysna med sine sprellferske østers og bobler i verdensklasse.

Her ute møter Atlanteren det Indiske hav som jo er mitt hjemme-hav på Zanzibar, men badetemperaturen var betydelig kjøligere her for å si det forsiktig, lol.

Capen har mye vær, dramatiske landskap og endeløse strender. Det er rett og slett smellvakkert.

Vi ble aldri lei av å stirre på utsikten fra det vakre hotellet vi bodde på rett utenfor Knysna.

Og da litt overskyet vær og vind ga oss denne spektakulære solnedgangen, var vi bare helt solgt.

Jeg har aldri sett noe lignende i hele mitt liv. Lilla, rosa, blått, oransje og rødt malte hele havet, stranden og de kneisende fjellene rundt.

Fra Knysna ble det også utflukt til Knysna Elephant Park som har tatt vare på foreldreløse og skada elefanter i tjue år.

Å gå sånn med elefanter gjennom bushen var en helt fantastisk opplevelse.

Og på vei til Gunnhild i vindistriktet fikk vi jaggu klemt inn en liten safari også.

Botlierskop er et privat Game Reserve med alle the big five bortsett fra leopard.

På vår safari så vi både neshorn, elefanter, giraffer, bøfler, løver, struts og mye mer.

Etterpå hadde vi lunsj i den vakre parken.

Men det var kanskje vindistriktet med Gunnhild som ble den største høydaren.

Hun tok oss med til de vakreste vingårder med skulpturer, kunst, parker og endeløse vinranker.

Vinsmaking på vår egen paviljong i en innsjø.

Fantastiske lunsjer med tilhørende viner og fabelaktig vertskap.

Så på den åttende vingården, godt nedi dagens sjette vinglass, ble vi skjønt enige om at jentetur til Sør-Afrika i november neste år, må vi bare arrangere! Jeg tror vi skal kalle den «Slaraffensafari 2025».

Så nå skal bare Pernille og Nonophela Travels, Gunnhild Bjørnsti og jeg sy sammen et program med litt storbyliv, magiske restauranter, litt lett safari, mye slaraffen og seff fantastiske vingårder.

Så er vi nok klare med et program for påmelding om ikke så altfor lenge. Eller hva sier dere? Hadde slaraffensafari i Sør-Afrika vært noe å glede seg til?