Å leve i all sin prakt!

Jeg kunne ikke vært mer stolt av guidene våre enn jeg har vært denne uka. Nå har det nemlig vært åpning av utstillingen til Zanzibars mest kjente fotograf; Robin Batista.

Det skjedde selvfølgelig i regi av Emerson`s Zanzibar Foundation i galleriet til herskapshotellet Emerson on Hurumzi.

Emerson Foundation ble opprettet av min avdøde venn og mannen bak herskapshotellet vi alltid bor på med damene våre; Emerson Skeens, for å fremme lokalt kulturliv. Merete sitter i styret til Emerson Foundation og har laget de nydelige invitasjonene.

Utstillingen er en hyllest til Zanzibars kvinner. Deres styrke og pågangsmot.

Hvert bilde tar utgangspunkt i Zanzibars sterke kvinnekultur med fokus på kvinners mot og ekstraordinære bidrag til øygruppens samfunn og kultur.

Og ingenting symboliserer Zanzibars sterke kvinnekultur bedre enn Kanga.

Tradisjonell Kanga fra Zanzibar er avlange stykker bomull av typen «sarong» med fargerike mønstre og et skriftlig budskap påtrykt. Disse budskapene er alltid tilsynelatende positive og nøytrale på overflaten, men med mange lag og tolkningsmuligheter.

Så derfor ble guidene våre invitert til åpningen av denne utstillingen for å gi en presentasjon av Kangaens rike historie og selvfølgelig vise frem noen av de mest populære kangaene, deres budskap og bruk.

Kanga er først og fremst et tradisjonelt klesplagg, men også et taust språk som formidler alt fra kjærlighet og visdomsord, til regimekritikk, kvinnekamp og fornærmelser med sine subtile, påtrykte, skriftlige budskap.

Kangaen følger kystkulturens Swahilikvinner fra vugge til grav. Kanga er det første hun svøpes i som nyfødt og det siste hun kles i når hun skal begraves.

Ordet Kanga stammer fra Kiswahili-ordet for den vakre, prikkete og fargerike, afrikanske perlehøna. For som et Swahili-dikt sier: Mimi kama khanga; nafa na uzuri wangu. «Jeg er som perlehøna; jeg dør i all min prakt.» Og da må man jo leve i all sin prakt også!

Kanga har vært den mest populære klesdrakten i over 100 år. Det er en tekstil født av et ønske om frihet og verdighet. Etter opphevingen av slaveriet i Øst-Afrika i 1897, ønsket tidligere, kvinnelige slaver å distansere seg fra fortiden og bli behandlet med samme respekt og verdighet som frie Swahilikvinner.

Derfor konverterte mange til Islam, lærte seg språket Kiswahili og begynte å håndmale de tradisjonelt ensfargete, hvite bommulls-tøystykkene slaver ble kledd i.

Blomstermotiv som sjasmin og den paisly-formede Cashew-nøtta assosiert med velstand, var populære motiver. Men det som virkelig var revolusjonerende, var at de malte på ordtak mye brukt av frie Swahili-kvinner.

Dette for å demonstrere at de ikke bare behersket språket, men også dets mange lag og finesser. Rett og slett for å fremvise sin intelligens og kreve respekt. Kangaer er vandrende livsvisdom og budskap til ettertanke.

Gjennom årene har Kanga-tradisjonen utviklet seg. I dag er de ikke håndmalt, men trykket på fabrikk og kommer i hundrevis av varianter og farger.

De påtrykte budskapene er ikke lenger bare ordtak og koran-sitater, men har blitt mer sekulære. De fleste kanga-sitatene i dag hentes for eksempel fra populære sanger.

Men Zanzibars kvinner finner fortsatt sin stemme gjennom sine Kangas.

Printen velges med omhu og budskapet kan rettes til alle, en bestemt person eller gruppe. De kan brukes både i kjærlighet, takknemlighet, spydighet, som irettesettelse eller opprør.

Det finnes en Kanga for enhver følelse, problem og utfordring. Kvinner i swahilikulturen skal tradisjonelt være lavmælte og ikke uttrykke sine synspunkter høyt offentlig.

Kangaene de bærer utfordrer imidlertid både sosiale, religiøse og politiske ideer og konsepter.

På den måten kler de seg bokstavelig talt i sine høye, prangende og fargesterke stemmer. Og de som kjenner alle lagene i Kiswahili, hører dem høyt og tydelig.

Høyt og tydelig hørte også publikum våre tre kvinnelige guider Zuwena, Aziza og vår andre Aziza når de presenterte kangaens sterke og levende historie.

Presentasjonen baserte de på Kanga-showene de arrangerer på våre turer med Norske damer til Zanzibar, så det var både rørende og sterkt å bostavelig talt se dem blomstre i vakre kangas.

De minglet med alle gjestene og fortalte om Kangas og Zanzibars sterke kvinnekultur.

For det er det som er hele kjernen med Zanzibility og vår grunntanke om at kvinner må støtte kvinner: Å løfte andre kvinner opp og frem så deres talenter kan skinne, deres muligheter åpne seg og leve i all sin prakt.