Etter en kjapp og travel uke med Taraweekend i Norge, er jeg tilbake på Zanzibar og her har det gått slag i slag siden sist kan man si.
Jeg møter fortsatt folk i Norge som er sjokkert over at jeg ikke er knallbrun siden jeg bor på Zanzibar, men for å bli brun må man jo ligge og velte seg på stranda og det har man liten tid til når man driver butikk.
Heldigvis kommer det snart nedover to damegrupper fra Norge så da blir det beaching på meg også!
Men enn så lenge har det gått i skyggefull jobbing her i det gamle sultanatet Stone Town. Butikksjef Rukayyia og jeg har frest rundt i møter og på markeder for innhandling av materialer til diverse produksjon.
Først hadde vi møte med en ny kurvdame som fletter nydelige kurver med håndtak av geiteskinn. Hun produserer dem sammen med en kvinnegruppe i Iringa på fastlandet.
Og Iringa kjenner jeg godt da det er den nærmeste byen til Ruaha Nasjonalpark der jeg ofte har vært på Safari.
Da bor jeg alltid på Hodi Hodi Bush Camp som eies av min venninne Julia og jeg kan nesten ikke vente til vi skal ta med oss to nye grupper dit i januar og februar! Safari i ville, vakre Ruaha er as good as it gets her i Afrika.
Disse kurvene fletter de av tykke strå og palmeplader som vokser langs den store Ruaha-elven der oppe og de er et nydelig naturmateriale. Men vi måtte be om litt justeringer og få henne til å lage lengre hanker så de kan bæres over skulderen.
Damer på farten må ha hendene fri! Så om en drøy ukes tid skal hun levere noen testere i stor og liten størrelse, noen naturfarget og noen med sort, tradisjonelt mønster til butikken.
Så var det møte med Kanga Kabisa, en stor kvinne-eid og drevet fabrikk her i Stone Town som har spesialisert seg på tekstiler. De skal blant annet lage nye kikoi-håndkler i bomull til oss.
Der kom vi over enda noen flere vesker med lærhåndtak som fristet så da bestilte vi noen testere av dem også i litt andre, tradisjonelle kitenge-stoffer og med våre egne labels på.
Men som alltid er det absolutt ingenting som går knirkefritt for seg i et utviklingsland som Tanzania. Svaret på det evige spørsmålet; hvor lenge var Eva i paradis – er sånn ca. fem minutter! Her har vi for eksempel ofte strømbrudd og et av dem tok knekken på min splitter nye laptop så og si så fort jeg hadde landet.
Så da var det off til Zanzibars svar på Eplehuset:
Du tror det ikke før du ser det, men dette er altså det beste av det beste innen computer-fiksing som er å oppdrive her.
De bruker utelukkende brukte computer-deler. Men det er ikke noe å utsette på skillsa, dette kan de!
Så etter et par runder her og innkjøp av nye kontakter med spenningsvern til absolutt all elektronikk her i huset, er jeg nå oppe og står på verdensveven igjen.
Som det meste annet, ligger disse sjappene også i det store, Afrikanske utendørs-markedet Darajani her i byen og for å tråkle seg rund her, bruker man beina og trehjuls tuktuk som jo kan være en utfordring i seg selv.
Så nå gleder jeg meg veeeldig til litt luksusliv som «turist» med de norske damene som kommer på besøk!
Da blir det både sandbankeliv og slaraffenliv på noen av de vakreste strendene vi har her nede.
Så da skal jeg få jobbet litt med brunfargen og få bort grønnskjæret jeg også, lol.
Men neste helg skal jeg vise dere noe av det vi har jobbet aller mest med her nede de siste månedene; nye smykker med antikt indisk brudesølv! De blir altså såååå fine!
Og vil dere henge med på dette sirkuset jeg kaller et liv sånn live and direct fra dag til dag, er det bare å følge meg på Snapchat her:
Snakkes om en ukes tid!
Legg igjen en kommentar