Ja, i dag hadde jeg jo håpet å kunne vise dere noen av de fancy displayene vi har fått håndlaget til smykker og sånn, men når man åpner butikk i et gammelt herskapshus fra 1700-tallet som attpåtil er under oppussing, kan alt skje. Og da mener jeg ALT. Som for eksempel at hele inngangsdøra detter ut.
Og det er jaggu en bragd i seg selv, for dette droget av en dobbel, håndskåret dør i teak fra 1700-tallet, veier bortimot et tonn. Heldigvis var det bare den ene siden som falt ut.
Vi har bala mye med denne døra de siste ukene. Som jeg har fortalt om før er det jo den som blir både utstillingsvindu og inngang for kunder når den slås helt opp og brettes inn på begge sider. For dette er ikke bare èn dør, men fire dører der to og to er hengslet sammen på finurlig vis som dere kan se på dette bildet:
Men nå har jo ikke disse dørene vært fullt oppslått og blitt brukt som utstillingsvindu for butikk siden 1800-tallet en gang. Og i løpet av den tiden viste det seg at selv en massiv teak-dør kan slå seg med monsoon-regnet vi har hvert år i april og mai.
Så døra gikk rett og slett ikke helt opp på den ene siden. Så da sto valget mellom å sprenge ut steingulvet eller sage av døra. En no-brainer. Saging it was!
Og da måtte jo døra hengsles helt av og sånn endte den altså med et brak midt i gata til allmenn forferdelse. Sokomohogo Street der dette huset ligger, er en av Stone Towns travleste handlegater.
Dører som dette kalles Zanzibar-dører og er alle vernet av UNESCO. De fleste er mye mer intrikat utskåret enn vår inngangsdør. Men alle er flere meter høye, med forskjellige utskjæringer av ananas, fisk, lotus, kjeder, dadler og rosetter.
Zanzibar-døren det viktigste elementet i et hvert Swahili herskapshus her i Stone Town. Faktisk var døren det første som ble laget når et nytt hus skulle bygges fra man begynte å skjære ut disse dørene i middelalderen og frem til deres storhetstid på 1800-tallet.
Døren skulle vise frem eiernes status og velstand, men også tiltrekke seg velstand. For dette var dører designet for at mulighetene skulle kunne banke på.
Men selv om inngangsdøren vår er av den enklere sorten, så er en av de aller vakreste og mest intrikate dørene som har overlevd tidens tann, i dag i privat eie oppe på tak-suiten her i huset.
Komplett med de vakreste utskjæringer, messingpigger inspirert av Maharaja-palassene sine forsvarsverk mot elefant-angrep, og en gedigen enda mer forseggjort lås, er den et praktfullt og svært godt vedlikeholdt skue:
Zanzibar-dørene er et fantastisk eksempel på afrikansk arkitektur og håndverk.
De tidligste dørene er rektangulære med enklere, geometriske former som den vi har. Man mener denne type dører pre-daterer Islam som tok over som hoved-religion på krydderøyene med sultanen av Oman sitt inntog på 1600-tallet.
Med de mange immigrantene fra India på 1800-tallet, kom dørene med mer snirklete og indisk-inspirerte motiv som lotus, røkelse og blomster. Alle symboler for ønsket om velstand.
Heldigvis fortsetter tradisjonen med å lage disse fantastiske dørene blant enkelte treskjærere den dag i dag.
Og det syns jeg er fantastisk. For ikke bare er disse dørene verdensarv. De gjør noe med hele deg når du ser dem og ikke minst går gjennom dem til eventyrlige rom og hager fra en svunnen tid. Så det ville være forferdelig trist hvis kunnskapen om hvordan man lager dem skulle bli helt borte, særlig når mange av originalene forfaller i dag.
Men nå må vi bare få dette droget av en inngangsdør til å virke så vi kan begynne å pynte litt og få noenlunde orden på butikken inne! For neste søndag har vi invitert de 18 norske damene som kommer hit på Zanzibar-tur med oss til en sniktitt på butikken før den åpner!
Legg igjen en kommentar