La det bli lys…

Nå har vi levd i fem cm. støv og skrot over hele herskapshuset her på Zanzibar i ukevis, men endelig har håndverkerne fått rydda. Har det vært verdt det? Absolutt!

Årsaken til denne støvtornadoen er først og fremst at vi har skiftet ut hele husets niru. Dette er en veggdekke-teknikk kanskje best kjent som «Venetian plaster», bare at her brukes ikke marmorstøv, men kun kalk, vann, sand og farge.

Niru er det moderne swahili-navnet på denne teknikken. Det er hentet fra ordet «neru» av swahili og arabisk opprinnelse som betyr «lys», «strålende» og «lysende». På swahili kan det også bety «født i dagslys», mens det på arabisk kan henvise til en himmelsk, gudommelig glød. Men med slang og tidens tann ble det altså til «niru» som de kaller det nå.

Men jeg har min egen lille teori om den i-en her. For slenger du en i eller en o på de fleste ord, snakker du praktisk talt Swahili. Salad – Saladi. Soup – Soupo. Internet – Intaneti. Carrot – caroti. Neru – Niru. Og sånno går nu dagani.

Jeg er langt i fra så stiv i swahili som det Merete er, men jeg kan knote meg frem og kommer jeg til kort, snakker jeg bare engelsk og litt arabisk med en «i» eller «o» på slutten eller i midten av ordene og føler meg aldeles flytende.

Sikkert sånn som når utlendinger syns vi «synger» når vi snakker norsk fordi vi alltid går opp i stemmeleiet mot slutten av setninger og høres ut som en relativt tonedøv gjeng som gauler barnesanger til hverandre hele tiden, liksom.

Men niru it is. På den annen side er det engelske navnet «Venetian plaster» også svært misvisende. Denne teknikken der overflaten dekkes i lag på lag for å skape en vakker illusjon av dybde, tekstur og lys, ble oppfunnet lenge før byen Venezia i det hele tatt eksisterte.

Det var denne teknikken som dekket faraoenes gravkamre i Egypt for å gi dybde og spill til hieroglyfer og scener fra de dødes bok som de malte oppå. Men selv det gamle Egypt hadde ikke begynt å eksistere da teknikken ble oppfunnet.

Teknikken ble nemlig oppfunnet for drøye 9000 år siden i Mesopotamia. Derfra har den vandret gjennom årtusener, land og kulturer over hele verden. Det gamle Egypt dekorerte sine graver, hele Pompei lyste av den før byen ble dekket av lava og aske, hele byer i India og endeløse murer i Kina er dekket med denne lyslekende, fargedype, teknikken.

Så da Venetian plaster ble gjenoppdaget i Europa under byggingen av Venezia, var teknikken allerede tusenvis av år gammel. I dag er den populær blant interiørdesignere over hele verden. For selv om man ikke har et helt herskapshus med søyleganger, atrium og fire meter under taket å dekke sånn som vi har, er denne teknikken helt vilt vakker på for eksempel badet eller en enkelt vegg i et rom i et helt «vanlig» hus eller leilighet også.

Men her på Zanzibar har vi altså måttet bedekke et et helt herskapshus på innsiden og utsiden i dette. Før hadde vi okergul niru og det så sånn ut:

Den måtte skiftes. Verken ein skigardo eller ein niru varar evigo, veit du. Så da begynte en helvetes prosess med først å meisle av all gammel niru…

Dette er selve støvtornado-fasen. Veggene i disse gamle husene er metertykke og laget av korrallstein, altså døde og fortsteina, flere millioner år gamle koraller som hele dette atollet de fleste kaller Zanzibar, består av. Dere kan tydelig se korallsteinen i disse eldgamle veggene hos Emerson Spice sin Secret Garden der all niru har falt av for hundrevis av år siden:

I virkeligheten heter ikke denne øya der Stone Town ligger, Zanzibar, men Unguja og er heller ikke teknisk sett en øy, men restene av et enormt rev som steg da havet sank for millioner av år siden. Zanzibar er navnet på hele øygruppen, eller arkipelet som det heter.

Det består av rundt hundre små og noen større bebodde og ubebodde øyer og atoller. Og Stone Town, eller Steinbyen som den kalles på norsk, ligger altså på atollet Unguja. Hvorfor Steinbyen blir åpenbart når man river gammel niru i et helt herskapshus som dette.

Mengden støv som produseres er nok til å gasse hele Stone Town så man må ha presenninger overalt! Heldigvis var all niru inne på rommene i min etasje så god som ny, så soverommet mitt har holdt seg noenlunde støvfritt i hvert fall.

Vi valgte den samme lyse himmelblå niruen til resten av huset for å reflektere mer lys og åpne opp bueganger og atrium med en florlett palett som gløder lys. Og er det ikke blitt fint?!

Det gule bildet er altså før og det lyseblå etter:

Huset er bare blitt så utrolig mye lysere! Niru er lysmagi!

Nå slipper sollyset inn fra åpningen i atriumet på taket og reflekteres lyst og himmelblått nedover alle etasjene.

Så nå trenger vi bare å skaffe et drog av en klassisk, antikk Veneziansk lysekrone å henge helt i toppen for å matche vår Venetian plaster så vi kan sette prikken over i-en på swahili vis, lol.

Men det får bli et mer langsiktig prosjekt, for nå på mandag kommer håndverkere med nye møbler, hyller og utstyr til butikken vi skal åpne i første etasje så neste søndag kan jeg forhåpentligvis vise dere litt mer av hvordan den nye butikken til Merete og meg her på Zanzibar vil bli!