Knøvling og kvinnekamp i hagen

I følge sjølveste Wikipedia involverer batikk-produksjon en hel del «knøvling». Et meget anvendelig, norsk ord jeg syns brukes i altfor liten utstrekning. Knøvling syns jeg nemlig beskriver svært mange aspekter ved livet generelt og ikke minst det å starte opp butikk i et gammelt herskapshus fra 1700-tallet som vi driver med her på Zanzibar nå.

Så det er altså knøvling Muhasa driver med på bildene over. Eller som Wikipedia beskriver det: «Batikk er en samlebetegnelse på teknikker for farging av tøy hvor man bretter, vrir, knøvler eller på andre måter former et tekstil eller plagg med tråd eller strikk, for så å farge det. Ved å gjøre dette gjør man at tekstilet delvis farges og delvis forblir ufarget. Teknikken stammer fra den japanske teknikken kanoko shibori.»

Batikk er nemlig svært populært her på Zanzibar, særlig til kaftaner. Og vi har knøvla ganske mye for å finne lokale damer som virkelig behersker denne vakre teknikken til fulle. For selv om du ser mye batikk rundt omkring på Zanzibar, kommer det meste av den fra Kenya eller Kina.

Og det er jo helt uholdbart mener vi. Hvorfor sende penga ut av landet, når man kan ha sin egen småskala batikkproduksjon her på Zanzibar? Fastlands-Tanzania som jo Zanzibar er en del av, produserer bomull i verdensklasse så kortreist råstoff skorter det heller ikke på.

Og med småskala mener vi en produksjon kvinner kan gjøre hjemme innimellom barnepass, dyrking av grønnsaker, matlaging, vask og generelt ulønnet arbeid kvinner over hele verden sliter seg ut med. Fin batikk får man i hvert fall betalt for.

Så da vi fant Muhasa som virkelig behersker denne kunsten, ble hun seff øyeblikkelig hyra til å produsere vakker batikk for oss som damene i «Sew in Group – Empowering women one stitch at a time» nå driver og syr kaftaner av til butikk-åpningen vår.

Men nede i første etasje der butikken vår skal være, har vi 0gså denne vakre hagen vi endelig har fått rydda for skrot, korallstein og kalkpuss som jeg fortalte om i forrige blogg.

Og den må vi jo bruke til noe bra! Åpningen av denne butikken vår her på Zanzibar handler ikke bare om å kunne tilby turistene håndlagde, lokale kvalitetsprodukter som løfter kvinnene som produserer dem, men også å kunne gi noe tilbake til samfunnet og særlig kvinnene her på øygruppen. Så nå er Muhasa og vi i gang med å utvikle et gratiskurs i batikkproduksjon, finansiert av oss og åpent for alle som vil.

For på Zanzibar som veldig mange andre steder i verden, er langt flere kvinner enn menn uten lønnet arbeid. Er de i lønnet arbeid tjener de mye mindre enn menn. Og patriarkalske strukturer dypt forankret i Zanzibarsk kultur, utgjør en barriere for kvinners mulighet til å ta egne beslutninger og bestemme over sin egen rolle i familien, i nærmiljøet, i samfunnsinstitusjoner og i politikken.

Dette i tillegg til altså å jobbe gratis i fulltidsstilling som mor, kokk, renholderske og matprodusent. Kvinner i landsbyer her på Zanzibar arbeider veldig mye mer enn menn. De dyrker maten, tar seg av høner og dyr og de bygger til og med fjøs og hus. Så her snakker vi grepa kvinnfolk med stor arbeidsvilje og kraft. Dessverre får de ikke betalt for det.

Men når disse kvinnene tjener sine egne penger, være seg på en kurv de har flettet, brød de har bakt eller kokostau de har tvunnet, skjer det en ørliten maktforskyvning i deres egen favør. Penger er makt. Også i liten skala. Og tjener du så mye penger at du i praksis kan forsørge både deg selv og barna, får du makt over eget liv.

Mye er i endring på Zanzibar og i Tanzania i dag. Vi har fått vår første kvinnelige president, kvinner utgjør i dag 40.8 prosent av representantenes hus og stadig flere kvinner ansettes i offentlig sektor. Dette er en utvikling vi vil bidra til og vi mener at kvinners økonomiske uavhengighet er selve bærebjelken i all reell kvinnefrigjøring. Så nå blir det knøvling og kvinnekamp i hagen!

Vi har kanskje ikke plass til alle som vil, ryktet har allerede spredt seg som ild i tørt gress og jeg får daglige henvendelser på whatsapp fra damer som vil være med på disse kursene, men vi skal nok få stappa inn i hvert fall ti damer per session tenker jeg og så får vi bare knøvle det til som best vi kan.

Knøvling begynner vi å bli gode på! Det er nemlig nesten ikke til å tro hvor mye knøvling som kreves for å få i gang denne butikken. Bare en enkelt ting som at disse batikkstoffene feks faktisk må kjøpes inn før man kan lage batikk av dem. Og her i Afrika foregår ikke slike innkjøp i noe så fancy som en butikk med tak og vegger sånn som dere er vant til der hjemme må dere tro! Her må man nemlig ut på et afrikansk utendørsmarked og handle for å få de virkelig gode dealene.

Og et slikt marked kan best beskrives som helvetes tredje sirkel i Dantes Inferno. Med et støynivå som kan bryte lydmuren, en temperatur som rennende lava og luftfuktighet helt på høyde med Stillehavet sånn nede under havoverflaten altså. Men mer om det i neste blogg.