I et rom i et hus i en hage…

Vi holder jo som dere vet på med oppussing og åpning av butikk her på Zanzibar og hagen har rett og slett sett ut som et bomba horehus siden dette prosjektet begynte.

Når man pusser opp et swahili herskapshus fra 1700-tallet som dette, blir det sekker med kalk og sement, korallstein, skrot og rot overalt. Og det lagret man altså i hagen…

Men nå har vi endelig fått rydda opp og hagen begynner å bli mulig å oppholde seg i igjen.

Slike hager som denne er vel ikke helt det samme som man forbinder med hager hjemme i Norge, men de aller fleste slike swahilihus har dem.

Hos oss er hagen en forlengelse av atriumet i midten av huset som er bygget slik for å bidra til å kjøle det ned som jeg fortalte om sist.

I andre swahilihus finner du hagen i selve atriumet, altså litt som en Marrokansk riad hvis dere kjenner til dem. Ingen plen som hjemme i Norge, men steingulv eller heller, kanskje et stort blomsterbed, men de fleste planter plasseres i krukker.

Det handler delvis om estetikk, men mest om det praktiske. For smeller du et frø eller en stikling rett i jorda på bakken her i tropisk klima, vokser det opp en full busk i løpet av neste uke og et gigantisk tre i løpet av kort tid.

Husets forrige eier; Emersons Skeens, gjorde det og resultatet i dag er et rundt 30 meter høyt tre som ruver langt over både husets tak og tehus i tårnet som dere kan skimte bak oss på dette bildet fra taket:

Det kuleste med det er at det jo er sjukt få slike enorme trær her i byen og vårt tre er derfor blitt fast dag-hotell for flaggermus som står opp i solnedgangen og flagrer i hundretall over himmelen rundt tårnet vårt når det mørkner.

Jeg føler meg alltid litt som Magica fra Tryll når jeg sitter der oppe i solnedgangen og ser flaggermusene begynne å sverme på vei til nattens aktiviteter. Helt umulig å få tatt bilde av seff, de er altfor kjappe, men jeg skal prøve å filme en snutt en kveld så dere får se.

Men tilbake til buskvekster og trær. Det dere bruker som potteplanter i vinduskarmene hjemme, vokser seg nemlig altså til full urskog typ fra den tiden dinosaurene vandret på jorden her nede hos oss.

Mustafa har grønne fingre og driver farm med frukttrær, kokosnøtter, blomster og grønnsaker hjemme i Shwari House på østkysten som han og Merete har bygget sammen. De har vært venner i snart tjue år nå.

Mustafa er vanligvis vår lokale turoperatør som fikser alle utflukter til damene våre på Zanzibartur, men nå har han også fått ansvaret for alt det praktiske med håndverkere for å gjøre klar butikken vi skal åpne og selvfølgelig for å luke, rydde og ordne med det grønne i hagen.

I tillegg har han måttet redde en potteplante som mot alle tropiske naturlover begikk harakiri gang på gang foran inngangsdøren til huset.

Fasaden av huset er nemlig også pusset opp og har fått ny niru som er en mange trusen år gammel teknikk som produserer sånn ca. fem centimeter gulvstøv i timen. Men det skal jeg fortelle mer om en annen gang. I hvert fall valgte vi å plante to flotte palmer i potter på trammen som kalles for barazza her nede og har en viktig sosial funksjon jeg også må fortelle om en annen gang.

Men den ene palmen mistet altså all vilje til liv og ble til en stusselig stilk i løpet av få dager. Jeg har sånn ca. like grønne fingre som en rød polvott.

Men dette fikk Mustafa nå fiksa en gang for alle.

Og som den oppmerksomme leser vil se på turisten på bildet over, tiltrekker allerede inngangspartiet til huset og dermed det som blir butikken vår, allerede nysgjerrig oppmerksomhet så her satser vi på at det blir kunder, lol.

Men det er ikke først og fremst kundene vi skal bruke hagen til. Her skal nemlig vår batikk-kunstner og produsent Mohasa holde gratis batikk-kurs for lokale damer så de kan lære seg et håndverk de kan tjene gode penger på.

Batikk er nemlig superpopulært til kaftaner her på Zanzibar! Men likevel er det nesten ingen som behersker denne tekstilkunsten på øygruppa så de kjøper batikk i bulk fra Kina og Kenya og det er jo helt hårreisende så det må vi seff prøve å gjøre noe med. Men det forteller vi mer om i neste ukes blogg. Nå skal jeg bare nyte at hagen ikke lenger ser ut som et bomba horehus 😉