Annerledeslandet ved vannet

Det har vært en hektisk og hyggelig uke her i Nord-Makedonia nå og på torsdag landet endelig Merete!

I kofferten hadde hun med seg prøvekolleksjonen med de nye kaftanene våre så endelig fikk jeg prøvd dem!

Oransje var egentlig min storfavoritt og jeg elsker den fortsatt, men nå syns jeg jaggu jeg kler den turkise veldig godt også! Det er noe med oss nordisk-utseende og blånyanser!

Vi gleder oss i hvert fall veldig til å endelig presentere kolleksjonen vår live for damene med kaftanshow i tårnet til Popova Kula på lørdag den 18. juni! Og fra og med søndag 19. juni blir kolleksjonen også tilgjengelig for dere der hjemme i nettbutikken.

Vi har tre damegrupper som skal på langweekend med piker, vin og sang sammen med oss her i Nord-Makedonia nå i sommer.

Så jeg har seff sjekket at alt er på plass på det lille, familiedrevne hotellet vårt i verdensarvbyen Ohrid. Ohrid ligger ved innsjøen av samme navn. Ohridsjøen er en av verdens aller eldste innsjøer. Selv om Nord-Makedonia ikke har kystlinje mot havet, har landet masse vann. Faktisk hele tre, store innsjøer.

Maten her er helt fantastisk og den kommer i stooore porsjoner. Her skal det være raust! Så jeg har også testet menyer og viner vi skal ha underveis på turen med damene våre.

Så denne uka har jeg reist rundt på vingårdene vi skal besøke og testet menyene på de fleste restaurantene vi skal spise på.

Samtidig var jeg så heldig å ha besøk av min kjære venn Robert i pinsehelga og han viste seg å være en framifrå test-assistent.

Vi har spist på noen herlige restauranter i Ohrid der Merete og jeg har base i sommer og dit vi selvfølgelig også skal ta med damene våre.

Høydepunkt fra menyene der har blant annet vært en ovnsbakt aubergine på restauranten ved St. Sofija kirken i hjertet av gamlebyen.

Og et fantastisk måltid hos Restaurant Kaneo ved Ohridsjøen.

Restaurant Kaneo er også oppkalt etter kirken like ved som nok er den mest berømte i Ohrid på grunn av sin slående vakre plassering.

Ytterst på en pynt ved innsjøen, troner den lille, men majestetiske kirken fra 1100-tallet. Det sies at Ohrid har en kirke for hver av årets 365 dager. De fleste fra rundt 1000-tallet. Sammen med de mange klostrene i området er de en stor del av grunnen til at Ohrid står på UNESCO sin verdensarvliste.

Men etter Ohrid dro vi til vindistriktet der damene skal starte turen sin når de lander nå på fredag.

Vi bodde på vinslottet Popova Kula der vi også skal bo med damene og ble traktert etter alle kunstens regler.

Nord-Makedonsk kjøkken er rustikt og enkelt, men veldig godt. Ferske, gode råvarer, frukt, grønt og kortreist ost dominerer. Kjøttet her er bare fantastisk! Villsvin, biff, kylling, nam!

Vi håper virkelig damene er sultne når de kommer for her snakker vi MYE mat.

I Nord-Makedonia er det litt sånn: Jeg er ikke så sulten, bare en liten snack eller forrett til vinen, takk. Og kelneren bare; ok, også setter han dette på bordet:

Det skal være raust her. Man sitter lenge ved bordet og deler store fat med skinker, pølser, ost, brød og salater. Og det er bare starten. Etterpå kommer hovedrettene.

Men det er vinene som virkelig er stjerna i showet!

Nord-Makedonia er et vinland i verdensklasse som likevel er lite kjent utenfor landet.

Nord-Makedonerne selv spøker med at det skyldes at vinen er så god at de drikker den opp selv lenge før den når grensa.

Sannheten er nok mer sammensatt. Nord-Makedonia bærer fortsatt preg av alle sine år bak jernteppet.

Den eldste, største og mest kjente vingården; Tikves, ble for eksempel ekspropriert av kommuniststaten og har ikke vært på private hender igjen før de siste årene.

Engelskkunnskapene er så som så hos den eldre garde, men de yngre har blikket rettet utover egne grenser.

Servicen bærer også litt preg av gammel kommuniststil innimellom og det oppstår en del hylende morsomme situasjoner og misforståelser.

Som for eksempel da vi skulle forklare at de måtte sjekke bookingen og den forhåndsbestilte menyen siden vi nå bare var to personer som skulle teste menyen for 20 personer som kommer senere.

Yes, yes, yes, var svaret. You need bigger table! Og så startet en forrykende aktivitet med kelnere som flyttet bord og skiftet duker også satt vi plutselig der da. På vårt eget langbord så langt at vi nesten måtte rope til hverandre for å bli hørt.

Eller da vi skulle bestille kaffe et sted og lurte på hva slags kaffe de hadde og servitøren så på oss som om vi var mindre begavet før han svarte: Vi har Lavazza. Vi kverner den, koker den og serverer den. Ikke noe fiksfakserier liksom, men det kan man lett tilgi da Lavazza jo er en aldeles utmerket kaffe.

Og dette er også noe av sjarmen med et land som Nord-Makedonia, synes vi. Annerledes-landet ved vannet er en uslepen diamant med et helt vanvittig potensiale. Fantastisk vin, nydelig mat, en kulturhistorie som kan ta pusten fra de fleste og en natur som får hjertet til å verke.

• 

• 

Vi elsker å utvikle nye måter å reise på og kultivere andre reiseopplevelser enn de som går langs allfarvei.

Så her blir det alt fra rustikke, bugnende bord med kommunist-service på Makedonsk.

Til helproffe perler som uterestauranten i lavendelåkeren til Tikves, Nord-Makedonias eldste og største vingård med hele 136 år på baken.

De serverer aldeles nydelig mat på mer moderne vis.

Og den bakte brien med sylta fiken er verdt et besøk alene.

Til uka skal Merete og jeg ut på Ohridsjøen i en av båtene vi har chartret til damene, teste badevannet og den flytende restauranten der.

Så går turen til tekstilfabrikken vår i Thessaloniki for et møte med Nikos som vi sammarbeider med der, slik at vi får sendt halvparten av kaftanene hit til Nord-Makedonia så de er klare for visning i tårnet til vinslottet Popova Kula neste lørdag.

Da sendes også den andre halvparten av kaftankolleksjonen til Norge og nettbutikken der, klar for bestilling fra og med søndag 19. juni.

Vi gleder oss til å ta imot de første damene våre og håper de vil fryde seg over det rause, litt rare og utrolig vakre annerledes-landet her ved vannet slik vi gjør! Neste søndag snakkes vi fra slottstårnet!