Når Niqab er et valg…

Det er få klesplagg som engasjerer mer enn ansiktssløret Niqab. Særlig i land som Norge som har nesten ingen bærere av plagget i forhold til det antallet som har meninger om det og ikke minst kvinnene som bærer det. Det er både veldig underlig og veldig forståelig, men det er neppe særlig egnet til å skape endring.

Før noen anklager oss for å promotere Niqab eller på noen måte mene det er greit at kvinner blir sosialt, kulturelt, religiøst eller politisk presset til å bære dette eller andre plagg, vil vi gjerne understreke at vi er sterkt imot all form for sosial kontroll når det gjelder hva kvinner kan og ikke kan kle seg i.

Med dette innlegget ønsker vi først og fremst å gi dere et lite innblikk under sløret her på Zanzibar siden det som preger all debatt om Niqab er uvitenhet, fordommer og manglende synspunkter fra kvinnene selv. Få virker nemlig å synes det er verdt å spørre kvinner som bærer Niqab om hvorfor de gjør det. Også vil vi at dere skal få møte Bibi Azza.

Bibi Azza er 57 år og jobber på stranda i turistmaskinen Nungwi her på Zanzibar. Hun fletter hår og maler henna. Hun er 57 år og heter altså Azza. Bibi betyr bestemor på Kiswahili og har blitt et slags kallenavn. Hun er ugift, har tre barn og 6 barnebarn. Og hun bruker Niqab. Det er selvvalgt.

Azza har levd et langt og hardt liv på stranda i Nungwi. Nå er hun tørrlagt, men hun har i mange år vært tungt heroinavhengig slik mange som jobber i dette miljøet av turisters permanente feriefest, blir. Drømmen hennes er å starte et avrusningssenter for kvinner i Nungwi siden det finnes veldig få slike tilbud for kvinner her.

Et langt liv som narkoman har gjort at hun nå bærer Niqab når det passer henne. For ikke alltid å bli sett på, pekt på, snakket til, grafset på av fulle mannfolk og ropt etter på stranda. Det er en uskrevet regel at kvinner i Niqab skal behandles med ærbødighet og heller ikke røres her på Zanzibar. Derfor er det blant annet populært for butikktyver å kle seg i Niqab.

Det er også en rekke sexarbeidere som kler seg i Niqab for å unngå å bli gjenkjent. Noen tar på seg Niqab bare for å kunne være litt inkognito i gatene eller når de skal et bestemt sted de ikke ønsker å bli sett. Går du på noen av de mest lurvete barene i Stone Town, er det for eksempel ikke uvanlig å se en kvinne i Niqab ved bardisken med en øl.

Vi kjenner også kvinner som jobber både i bank, butikk og som sykepleiere som velger å bære dette plagget. Felles for dem alle er som vår sykepleier-venninne Gunn Elin på Haukeland House her i Stone Town så treffende sa det forleden: Flere av mine kolleger bruker Niqab, men de gjør det fordi de liker det selv, ikke fordi noen har bedt dem om å bruke det.

Det sagt så bruker de færreste kvinner på Zanzibar Niqab. Det er flere enn i Norge, men likevel få i forhold til resten. Vi ville dere skulle få møte Bibi Azza fordi hun forteller enn annen historie om Niqab enn de dere har hørt før. Fordi det er viktig å snakke MED kvinner og ikke bare OM dem.

Vi kan ikke tenke oss noe mer dehumaniserende, ydmykende og uverdig enn å bli fortalt av andre hvem vi er, hvorfor vi er slik og hvordan vi burde være, slik vi stadig hører vestlige turister snakke om kvinner i Niqab her. De snakker nemlig aldri MED dem, bare OM dem. Akkurat som i Norge. Det er også umyndiggjøring av kvinner.

Det er akkurat det vi prøver å gjøre annerledes på våre turer. Vi snakker med kvinnene vi møter. Vi lærer av dem, de lærer av oss, men kanskje aller viktigst lærer vi alle å lytte til andre stemmer enn de vi vanligvis hører. Fordi det beriker oss og gjør oss sterkere i møte med alt og alle som vil definere oss uten å la oss definere oss selv.

Vil du være med på jentetur til Zanzibar har vi fortsatt noen få plasser igjen i 2022. Program med all info finner du her. Meld deg inn i Facebookgruppa vår Kaftankraft Zanzibility og send oss en melding på messenger. Karibu!