Karantenekulør

Bare for å ha det klinkende klart så klapper og heier jeg på både helsearbeidere, lærere, flyvertinner, butikkpersonale og ikke minst hele verdens vaskekjerringer akkurat nå. Jeg har for øvrig alltid ment at det folk i arbeid trenger er å bli verdsatt med en bærekraftig lønn og ikke med klapping. Kanskje kan denne pandemien endelig lære pengesekkene hvem som virkelig skaper verdier her i verden. Det er i hvert fall lov å håpe. Men hvorfor er det ingen som snakker om frisørene?!?

Jeg måtte jo dra fra Zanzibar der jeg har base for tiden på grunn av jenteturene jeg arrangerer hit med Kaftankraft,. Og det måtte jeg gjøre helt sånn i hurten og styrten på grunn av dette satans viruset. Og da jeg dro hadde jeg ikke rukket å være hos min lokale frisør på nesten en måned.

Og siden jeg måtte rett i skammekroken her i hjemmekarantene så fort jeg landa på Gardermoen og så ut som en mopp på håret, tenkte jeg altså at jeg skulle farge etterveksten selv. Og hvis noen tror at jeg i karantene-kjedsomhet hadde planlagt at håret skulle bli lilla, så hadde jeg altså ikke det.

Etter at jeg ble skalla under brystkreftbehandling har jeg holdt håret kort og helbleika. Men så viser det seg altså at det er noe med det lilla antigulnings-stoffet i hjemmebleking som setter seg fast i mitt hår. Det har skjedd en gang før så etter det har jeg kun latt frisøren drive med denslags. Men det er altså ikke mulig lenger.

Siden jeg måtte dra så mye tidligere enn planlagt fra Zanzibar, var stedet jeg hadde leid i Oslo enda ikke ledig. Så nå befinner jeg meg i karantene i underetasjen hos et vennepar av meg. Min eneste adspredelse er en filtersigarett ute på balkongen i ny og ne (ja jeg vet at jeg burde slutte å røyke, men trenger IKKE formaninger om det fra dere i karantene-politiet der ute nå, thank you very much!)

På nabobalkongen har det innimellom sittet en eldre mann og røyka han også. Og når jeg sier eldre, mener jeg såpass gammel at han garantert har overlevd både krigen og spanskesyken. Selv om jeg har bodd veldig lenge i utlandet, har jeg ikke glemt mine kulturelle røtter så frem til nå har vi begrenset oss til å anerkjenne hverandres eksistens med et forsiktig grynt eller nikk med hodet på vaskekte norsk manèr.

Men nå, etter at jeg har fått denne grålilla cruseskip-sveisen, ser det ut til at min appell i 80 pluss segmentet dessverre har økt betydelig. Det begynte med plutselig blunking fra nabobalkongen og har økt i omfang til han nå dro frem rullatoren og kreka seg frem helt ytterst på balkongkanten der han prøver å dra i gang en gaulende samtale om hvorvidt jeg er gift eller har kjæreste.

Så nå ser jeg ikke bort fra at det blir full røykeslutt med alt hva det innebærer av abstinenser og raserianfall her i karantena også. Og det på toppen av en ganske tynnslitt mental helse etter en uke i isolat allerede. Det er en ganske brå overgang å sitte isolert på ett rom med balkong når du har vært vant til å boltre deg utendørs hele dagen i såpass luftige omgivelser som dette:

Men jeg klager ikke altså! Jeg har heldigvis ikke ansvar for barn i skolealder som jeg må hjemmeskolere i algebra, eller en ektefelle jeg må sitte oppå 24 timer i døgnet og bli kjent med jobb-personligheten til. De som ikke er ørlite drittlei av sin egen familie når dette er over, kan ikke være skrudd sammen riktig. Så langt har også Tara-redaktør Torunn forskånet meg fra videomøter i denne lilla fasen.

Jeg vil bare slå et slag for verdens frisører! Det måtte en verdensomspennende pandemi til før jeg innså hvilken heroisk innsats de har gjort i alle år for å lage orden av kaos, forskåne oss for Bresjnev-bryn og generelt skjule det faktum at vi faktisk stammer fra aper.

Og for ikke å snakke om at veldig mange har gjort dette som små, selvstendig næringsdrivende som nå står i fare for å miste hele sitt livsverk. Som liten og eksklusiv jentetur-arrangør, er det noe jeg virkelig kan identifisere meg med nå. Men vi står han av, deltar på dugnaden og gleder oss til vi igjen skal dra på jentetur med en presentabel frisyre. I mellomtiden: Takk! Når dette er over skal jeg gå til frisøren en gang i uka!