Hva driver deg?

På fredag fikk jeg nettopp dette spørsmålet; hva driver deg? I Nrk P2 sitt timelange program Drivkraft, ble jeg drillet i hva som egentlig får meg til å gidde å sette den ene foten foran den andre om morgenen. For meg var svaret ganske åpenbart, nemlig døden.

Det høres kanskje morbid ut sånn med en gang, men det er ikke døden som noe mørkt og fryktelig jeg tenker på da, men døden som det endelige punktum. At alt dette vidunderlige, forferdelige, fargerike og fantastiske vi kaller livet, ufravikelig blir fullstendig borte for oss en dag. Det er min viktigste drivkraft.

Vissheten om døden inspirerer meg rett og slett til å leve. Derfor ble det også mye snakk om disse jenteturene Merete Stubhaug og jeg nå arrangerer til Zanzibar under konseptet Kaftankraft. Svaret på hvorfor vi gjør det, er egentlig det samme.

Vi gjør det fordi det er så vanvittig deilig å kjenne på det å virkelig være i live. I møte med ekstremt vakker natur, arkitektur og kultur, å igjen få kjenne på den barnlige følelsen av gapende, fnisende ærefrykt over å ha så flaks å virkelig være her på dette stedet, på denne planeten, akkurat nå.

Og selv om programleder Vegard Larsen overhode ikke skjønte poenget med jentetur og spurte igjen og igjen om hva vi egentlig driver med når vi bare er damer sammen og hvorfor vi ikke har med menn, som om det er et slags kjønnspolitisk prosjekt å dra på jentetur. Så flirer selv den sureste gamle tanta langt inni meg godt og inderlig siden både hun og jeg vet hvor sjukt deilig det er å slippe nettopp sånt gnæg en liten stund. Det er en liten ferie i ferien bare det!

Men når man har det såpass travelt med å leve, kan det også bli en smule hektisk innimellom. Nå har jeg vært i Norge en snau måned før jeg setter kursen til Mosambik og Etiopia nå på tirsdag der jeg skal tilbringe resten av desember, jul og nyttår, før jeg igjen er tilbake på Zanzibar i januar og klar for nye jenteturer. På denne lille måneden har jeg rukket en hel del og noe av det har til og med inspirert meg nesten like mye som døden gjør.

Jeg har blant annet laget en ny serie for Tara – Norges største kvinnemagasin sammen med fotograf Trude Westby, der vi har invitert 7 forskjellige, fabelaktige og kjente norske kvinner til å møte seg selv som ung. Hvilke råd ville du gitt deg selv som tenåring? Hva skulle du ønske du visste da som du vet nå? Hva vil egentlig et godt liv si, og ja; hva driver deg i livet? Første kvinne ut er Birgit Skarstein som skal pryde Taras cover i desember og virkelig gi deg noe å tygge på inne i bladet.

For hvordan reagerer du når legene ved en rutinesvikt gjør deg lam i begge beina som 20-åring? Hvordan er det å bli kløpet godslig i kinna av fremmede og snakket til som om hjernen din ikke virker fordi du sitter i rullestol? Det ble en virkelig inspirerende samtale med Birgit som er den barskeste og mest reflekterte 30-åringen jeg har møtt på en stund.

Men jeg har også fått henge med sjølveste Hege Schøyen, tatt en skikkelig kjøkkenprat hjemme hos Unni Askeland i matchende førti pluss dyreprint, og fått filosofere over både livets uutholdelige letthet og tunghet med fire andre fabelaktige damer, så dette er en Tara-serie dere virkelig kan glede dere til!

Jeg har også rukket å klemme inn både pinnekjøtt og ribbe-middag så sannelig ble det ikke norsk jul i år også, om enn noe tidlig. Det viktigste med sånne middager er uansett å få være med noen av de man er glad i. Og jaggu rakk jeg ikke å få være binne på ball under den fantastiske Bamseklubbens 20 års jubileum også! Bamseklubben er en forening for homofile og bifile menn som ikke helt passer inn i catwalk-idealet som preger en del av det øvrige homomiljøet.

Det er bamseklubben som står for de aller herligste innslagene i paraden og en oppvisning med selveste bamseballetten er alltid en fest som minner deg på at det ikke er så sinnssykt nøye dette med å være lik og bli likt av absolutt alle hele tiden.

Det var for øvrig også på bamsefesten at jeg fikk en snikende mistanke om at kaftankrafta nå er i ferd med å bre om seg og anta et liv for seg selv da Hanne Krogh plutselig dukket opp i et lekkert, sort ensemble av en kaftan og sang fra reisen til julestjernen så intet øye var tørt.

Etterpå måtte vi selvsagt sammenligne kaftaner og forevige øyeblikket da to kaftanøser møttes på bamseball.

Og alt dette er bare en liten bit av det som skjer i løpet av en November-måned når du lever livet som om døden glefser deg i hælene. Og det gjør den jo enten du vil det eller ei. Intervjuet med Drivkraft på P2 kan du høre i Nrk-spilleren her så plugg inn øreproppene og bruk en time av den første adventssøndagen til å tenke over hva som driver akkurat deg. Riktig god førjulstid til dere alle sammen så snakkes vi fra Mosambik neste gang!