…den er grønn som håpet. I dag har jeg donert en av de aller flotteste kaftanene mine til Håpets Katedral.
Dette er et fantastisk kunstprosjekt satt i gang av Den Norske Kirke, men som har en interreligiøs eller såkalt økumenisk profil. Alle skal med! Kristen, muslim, jøde, buddhist, hedning, whatever; en ting har vi felles: Denne ene planeten, naturen vår og verdenshavene. Det spiller ingen rolle hvem du er og hva du tror på, ødelegger vi dette slik vi er i ferd med å gjøre i dag, er du ikke i det hele tatt.
Jeg bor jo for tiden her på Zanzibar, midt ute i det indiske hav som drukner i plast. Plast og søppel kommer hit med havstrømmene og fra elvene på land. Dette er problemer som kan løses med bevisstgjøring, bedre infrastruktur for behandling av plastavfall og rett og slett ved at vi slutter å produsere og bruke plast i den helt ekstreme skala vi gjør i dag.
Men skal det skje, må vi alle ta dette på alvor, si fra og handle. Det nytter! Her forleden oppdaget jeg for eksempel at Rema 1000 der hjemme hadde lansert et nytt produkt med krabbekjøtt pakket i krabbeskall av plast, lagt på et plastbrett, pakket i plast.
Her hadde man altså et lekkert, norsk produkt som krabbe som faktisk kommer i sin egen, naturlige innpakning også velger man å kaste den og lage en kopi av plast i stedet. Det er bare sånt som skjer når man er helt bevisstløs i forhold til de utfordringene verden står ovenfor når det gjelder plast i dag.
Men en post på Facebook som engasjerte tusenvis, et intervju med VG og Tv2 og Rema 1000 trakk dette sinnsssyke produktet tilbake som dere ser på bildet over. Så kan man jo innvende at dette bare er et lite krabbeskall i havet og det er det jo, men poenget er at vi som helt vanlige folk med vår forbrukermakt kan bevege de store produsentene ved å være bevisste og si fra!
Vi liker jo å tro at vi er Afrika så overlegen på alle måter der hjemme, også når det gjelder miljøvern og gjenvinning og det er vi også på mange måter, men det er for eksempel mange år siden Zanzibar forbød såkalt engangsplast som plastposer fra butikken og turister som reiser inn til Tanzania i dag, må pent legge plastposene sine igjen hjemme. Det er mer enn hva Norge har klart å få til. Så da trenger vi kanskje en Håpets Katedral for å hjelpe oss å se det som er rett foran øynene våre.
I det maritime miljøet på Isegran utenfor Fredrikstad reises det nå et 120 m2 stort byggverk på en tradisjonell pram av røtter. Katedralen skal bli en krysning mellom moderne kunst og verdensarv. Reisverket er inspirert av stavkirkene, mens taket blir et storslagent plastmaleri som du kan lese mer om her. Deler av prosjektet skal folkefinansieres så derfor har man startet Håp i en kjole.
Helene Bøksle har donert, jeg har donert og mange andre donerer nå brukte kjoler og deres historier til dette fine prosjektet. Det blir kjolefest 9. november der alle disse vakre plaggenes historier blir fortalt og de kan prøves, kjøpes og selges. Blir prosjektet en suksess skal det gjentas på kvinnedagen 8. mars og det syns jeg vi skal bidra til. Hva med å ta kontakt med denne flotte gjengen og arrangere kjolefest der du bor?
Som dere ser over er det utrolig mye lekkert som har kommet inn allerede og vil du sikre deg min grønne kaftan er det bare å hive seg med. Når det gjelder historiene den kan fortelle, er det ikke småtterier, den har til og med skrulla rundt på safari i Tanzanias villmark sammen med ellers edruelige og seriøse aktører som Upepo Safari her nede. Men når kaftankrafta rår kan alt skje!
Håp i en kjole. Bli med og drypp litt håp i havet du også. Alle monner drar og dette er bare noe vi får til hvis alle er med. Også er det jo utrolig gøy samtidig da! Så la oss få se din kjole…
Legg igjen en kommentar