Det skjedde i de dager på denne tiden i fjor. Første kvinne ut var Anne Lindmo. På forsiden av Norges største kvinnemagasin hysjet hun på på alle menn som enda ikke hadde forstått greia med #metoo, men i stedet for å prøve å sette seg inn i det, bare fortsatte å snakke og kritisere og krisemaksimere sine fremtidige muligheter til flørting.
Men det skulle bli andre boller til jul i fjor.
Det blir det til jul i år også. Jeg har gjort mye og intervjuet mange i min snart tretti år lange karriere som journalist, men ingenting har gjort meg riktig like stolt og gitt meg så mye tro på fremtiden som arbeidet med serien «Førtiårskrisa» til hvert nummer av Tara i 2018.
2018 var året da både Likestillingsloven og Abortloven ble førti år. Sistnevnte var nylig under angrep igjen og full likestilling ser vi fortsatt langt etter. 40 år er kort tid i et historisk perspektiv.
Men i kjølevannet av #metoo og i løpet av 2018, har det skjedd noe som vil skrive seg inn i historiebøkene for alltid. Jeg er fullstendig overbevist om at fremtiden vil snakke om tiden før og etter 2018 og #metoo.
Da jeg intervjuet Mona B. Riise mot slutten av denne serien, sa hun noe som traff meg veldig: «En serie som dette ville ikke vært mulig for bare to år siden.» Det tror jeg hun har helt rett i.
For i løpet av det siste året har kvinner reist seg i flokk og vist at de rett og slett ikke gidder å høre på den sedvanlige bagatelliseringen, hersketeknikkene og de uformelle maktstrukturene som har holdt på plass et system der kvinner har en annen verdi enn menn.
Som jeg skrev i kronikken «Bagatellenes tyranni» for Nrk Ytring, er det nemlig summen av alle «småting», «bagateller» og «enkeltepisoder» som nå har fått kvinner over hele verden til å reagere med den enorme kraften vi har sett i år og som nok bare er i sin spede begynnelse fortsatt.
Kvinner er den største menneskegruppen i historien som har vært undertrykt og diskriminert over lengst tid. Likevel snakker vi fortsatt om «kvinners rettigheter» og ikke menneskerettigheter.
Likestilling er ikke bare en kvinnesak. Denne kampen er ikke kun en kvinnekamp. Bedre muligheter for kvinner, betyr ikke dårligere muligheter for menn. Det betyr like muligheter for alle.
Kvinneforakt er ikke forbeholdt menn. Nettopp derfor gjennomsyrer den hele systemet vi har bygget kulturen vår på. Nå er systemet nede. Harddisken har krasja. Så da er det bare å beklage til alle som måtte mene at det er nok nå.
Dette er bare begynnelsen. Dette tar ikke slutt før også den «bagatellen» er ryddet av veien og alle blir behandlet som mennesker. Det er dette 2018 har lært oss.
I neste nummer av Tara som er i salg nå på fredag, oppsummerer vi #metoo-året som var over 16 sider. Fremtiden er feminin!
Legg igjen en kommentar