Jeg hadde egentlig tenkt å blogge om den fantastiske familieferien vi har hatt her i Tanzania denne jula nå som resten av slekta har dratt hjem og jeg sitter igjen alene på utekontoret her på stranda.
Som den heksa jeg stadig blir kalt og er, har jeg funnet meg et passende heksehus der jeg kan sitte og skremme vettet av de som lukter kristenmanns blod noen uker til, før jeg vender nesa hjemover i slutten av januar.
Men etter å ha fått koblet meg på internett og lest norske aviser for første gang på to uker, er det ingen vei utenom heksa Hadia Tadjik. For ei dame! Jeg har sett Tadjik bli kalt alt fra landssviker til drittkjerring og seff heks i kommentarfeltene gjennom mange år. Dette bør hun nå bære som de hedersbetegnelsene de er.
Etter å ha pløyd meg gjennom to ukers nettavisstrøm med bortforklaringer, forsøk på brannslukking, trenering og vill roing fra Jonas Gahr Støre og resten av ledelsen i Arbeiderpartiet, fremstår hun nå ikke bare som Arbeiderpartiets eneste håp, men også som et eksempel til etterfølgelse for alle andre.
Nå når Trond Giskes mangeårige trakassering og maktmisbruk endelig ble satt på dagsorden etter å ha blitt feid under teppet i AP-systemet i alle år, måtte det Hadia Tadjik til for å slå i bordet og få frem alvoret i saken.
I går leste hun høyt fra to Giske-varsler på partiets sentralstyremøte og brøt all gammel etikette og pampekultur for å stå opp for det som er rett. Og det er det som må til nå. Det er dette alle ledere, bedriftskulturer og folk flest må få banket inn i skallen nå: De gamle reglene gjelder ikke lenger.
Og det er selvfølgelig fordi det er nettopp de gamle reglene, det vante systemet og den etablerte kulturen som feide trakassering, overgrep og maktmisbruk under teppet i første omgang.
Det var det gamle systemet som gjorde overgepskultur til bedriftskultur. Det var alle de som holdt kjeft, prøvde å pynte på og dekke over som lot det skje. Det er selve det gamle systemet som har skylda så derfor er det systemet som nå må dø.
Hoder må rulle. Ledere må gå. Et helt nytt system må på plass. Det kommer til å bli blodig, men det må til. For nå er det ingen vei tilbake. Og de som ikke har forstått det nå, vil ende på historiens skraphaug sammen med resten av møkka. For nå skrubbes og spyles det norske hus fra kjeller til tak.
Og skulle noen falle for fristelsen og tro at dette begynner og slutter med Arbeiderpartiet, tar de med det et mageplask rett ned i vaskebøtta de også. For som jeg har sagt helt siden #MeToo traff Norge for fullt: Dette er bare begynnelsen.
Dette vil ende i et Norge som er dramatisk annerledes enn det Norge vi kjenner i dag. Dette er begynnelsen på en helt ny tid og en samfunnsendring så gjennomgripende at vi ikke har sett maken på mange tiår. De som ikke skjønner det nå, har allerede tapt.
For nå er det vaskekjerringene, drittkjerringene og alle heksenes tur. Og er det en ting jeg kan garantere de som syns at dette har gått for langt allerede, så er det at vi ikke finnes redde for å grave i møkka deres heller. Ikke nå lenger.
Bravo!