Det er godt med alt som er gjort som ekornet sa da det ble flådd. Nå har jeg feiret to dager til ende etter vellykka operasjon på gynekologisk avdeling på Radiumhospitalet mandag. Alt gikk etter planen, de fant ikke flere forstadier enn de så på kontrollen og snurpa til og med sammen arrvev som hadde grodd litt på tverke fra forrige gang. Så om to uker når stingene tas, er jeg den stolte eier av ei skikkelig designerdåse uten tegn til cellendringer.
Det er noe som kalles post operativ eufori. En slags ekstremt energisk lykkefølelse man kan oppleve etter å ha ligget under skalpellen og våknet av narkosen. Det skyldes en blanding av at man har grua seg så hinsides til noe som endelig er over og noe rent sånn medisinsk med narkosen. Det var i hvert fall det jeg ble fortalt da jeg var helt propell etter brystkreftoperasjonen og opplevde denne tilstanden for første gang.
Denne gangen var intet unntak. Jeg hadde jo grua meg så jævlig siden forrige gang jeg ble forespeilet et lite poliklinisk inngrep og ble liggende på sykehuset i nesten seks uker. Det var ikke en nedtur jeg hadde særlig lyst til å oppleve igjen for å si det forsiktig. Dåsa kjennes seff igjen ut som et sprengt pinnsvinhi med stikkende nylontråder, men kjedelig er det i hvert fall ikke.
Kusine-Kristine i Grimstad har jo også forlengst meldt hele slekta inn i Pinnsvinhjelpen så dette skal gå bra! Jeg har fiska frem sitteputa med hull i midten fra forrige gang og vralter stolt rundt med lett skrævende cowboygange for å minimalisere pinnsvineffekten til kirurgens korsstingsbroderier og kunne rett og slett ikke vært mer lykkelig.
Du vet at livet har hatt litt av hvert å by på når noe av det beste som noen gang har skjedd deg er å kunne sitte på hjemmekontoret oppå en prompepute med hull i midten og fitta full av piggtråd. Det er da du kjenner at du virkelig lever!
Noe å tenke på neste gang man skulle falle for fristelsen å klage over at livet ikke er perfekt og instagram-vennlig nok, man ikke ser ut som en reklameplakat i badedrakten likevel eller får fnatt av at ikke absolutt alt går perfekt på skinner i disse grufulle livene vi lever her i verdens rikeste land. Piggtrådfitte til folket! Nå! 😉
Fant bloggen din via facebook – så nå blir middagen her hjemme forsinka en time eller to. 😀
Men, du skriver helt fantastisk – ramsalt humor, og med en snert en nordlending kan misunne! Alvor og tull i en herlig blanding!
Du beskriver helt fantastisk om piggtråd og pinnsvin oppe i dåsa, har jo sydd selv på kryss og tvers inne og ute i huttiheiti, og etterpå tillot jeg meg gitt å banne på tysk – til min tyske svigemor på noenåsøtti, om bilen ikke kjørte forsiktig nok over dumpene. 😉
Alt godt til deg (og dåsa)!
Haha så hyggelig å høre at du liker bloggen og skjønner greia! Velkommen 🙂
Det var godt å høre, Lene! <3 Nyt euforien så lenge den varer, og måtte den vare lenge! 😀 Selv ha jeg vondt i ryggen for tida men pytt plutselig var det INGENTING, lissom! 😉
Stor god klem fra meg <3
Haha, takk kjære og god bedring med ryggen! 🙂
Godt å høre at alt har gått bra. At du har humøret i behold til tross for piggsvin mellom beina.Det går jo over. Fortsatt god bedring! 😀
Ja det går heldigvis over, tusen takk 🙂
Så godt du skriver! Her må det leses mer, ser jeg!
Håper du snart føler deg bedre.
Så hyggelig å høre, velkommen til bloggen 🙂
Det hilses! http://www.istockphoto.com/no/photo/uterus-pain-gm508062448-85038119
Haha, ja sånn er det! 😀
Du er bare helt rå, lest bloggen din i et par år nå, og er imponert over hvor mye du skal måtte gjennomgå. Og eg veit at det ikkje alltid er lett å ta alvorlige ting som kreft med galgenhumor. Men takk til alle dere som klarer det, og går gjennom behandling etter behandling med krum nakke og en realistisk skildring! Som min kjære Tante Pose sa, helvetes fittekreft! (Ho hadde riktinok lungekreft da, men likevel) Bloggen din er et løft i hverdagen.
Haha, tante pose høres ut som ei bra dame! Så fint å høre at du får noe ut av bloggen, takk 🙂