Noen ganger møter du mennesker som gir deg så mye mot at du bare bretter opp erma klin klar for å slå ned all motstand som måtte komme din vei og slåss til siste slutt for det som virkelig er viktig her i livet.
En gjeng bestemødre i Korogocho-slummen i Nairobi er den typen damer. Korogocho er en av Nairobis største slumområder der rundt 200 000 mennesker bor i blikkskur, med åpen kloakk og smale smug fordelt på bare 1, 5 kvadratkilometer.
Slik ekstrem fattigdom fører med seg sykdom, uoverkommelige vanskeligheter med å skaffe seg livsopphold og ikke minst vold. Men den andre siden av ghettolivet i slummen snakkes det lite om.
Den ekstreme kreativiteten du må ha for å overleve under sånne vilkår. Livsviljen, pågangsmotet, viljen til å slåss for din rettmessige plass i verden. I ghettoen som i samfunnet for øvrig, rammer seksualisert vold først og fremst kvinner og barn. Det finner ikke bestemødrene i Korogocho seg i.
Så nå har de organisert selvforsvarskurs der de lærer å stå opp for seg selv, si nei, sparke fra og slå ned om så blir nødvendig. Voldtekt av kvinner og barn er desverre utbredt i slummen og eldre kvinner er særlig utsatt fordi menn antar at de ikke er hiv-smittet.
De trener i et blikkskur der de lærer å slå fra seg, yte motstand, bruke kroppsspråket og ikke minst bygge sin egen verdighet. No means no! My brain, my eyes, my body! roper de høyt, hardt, aggressivt. Resistance! Defiance! Protest! Dette er motstand, dette er kvinnekamp, dette menneskeverd i praksis.
Men å henge en dag med disse damene i et av Afrikas verste slumoråder, er også det aller gøyeste jeg noen gang har gjort. Latteren runger like høyt som kampropene mellom blikkskurene i Korogocho og viljen til å vise aktiv motstand mot en verden på menns premisser, burde inspirere hvem som helst til aldri, aldri å stå med lua i hånda i noen av livets sammenhenger ever again!
Kan voldtektsoffer og bestemor på 97 år, født og oppvokst i en slum resten av verden forlengst har gitt opp, så kan faen meg du!
Hvor himmelropende urettferdig er det ikke at barn må vokse opp, leve og dø her når det eneste norske og andre priviligerte barn har å klage over er, vel, ingenting.
Nok har vært nok altfor lenge. Det er på tide å ta makta tilbake og la pengene gå dit de hører hjemme. Patriarkatet, storkapitalen og verden slik den er organisert nå må rett og slett få seg en på trynet, vises motstand, møte kamp og bøye seg for menneskeverdet.
Det er derfor jeg er på denne lange rundreisen i Afrika nå. For å hjelpe den nye bookingplattformen pioniirs.com med å gi damer som bestemødrene i Korogocho og mange andre helt vanlige, fantastiske kvinner og menn, muligheten til å dele sine liv med verden og tjene penger på det samtidig. Penger er makt. Makt er muligheten til å bygge seg et verdig liv.
Følg Pioniirs på Facebook her og sjekk ut en helt ny måte å oppleve og forandre verden på og følg oss for daglige oppdateringer på Snapchat @lenewikander og Instagram @lenewikander. Skal vi forandre verden må vi begynne med oss selv i det små. De store gutta har forlengst vist at deres måte å gjøre det på ikke funker for andre enn dem selv.
Nok er nok, fuck this shit, vi skal alle kunne være prinsesser hvis vi vil!
Legg igjen en kommentar