Denne uka vedtok Madrid et forbud mot menn som skræver på offentlig transport. Såkalt manspreading er betegnelsen på menn som sitter og skræver så bredt på bussen at de breier seg over mer enn ett sete.
Både Dagbladet og Nrk har omtalt saken her hjemme og selv satt jeg i fredagspanelet til Nrk Østlandsendingen og forsvarte problemstillingen varmt denne uka. I tillegg har vi seff diskutert manspreading heftig og engasjert på Tarapis Facebookside her.
Motargumentene har selvfølgelig båret preg av mansplaining, det verbale motstykket til manspreading: Menn som skal forklare hvordan det EGENTLIG forholder seg og hvor utrolig teit det er å kritisiere menn for å skræve på bussen når kvinner setter veskene sine på ledige seter og sånn. Vel, la meg womansplaine det der litt.
Absolutt alle er enige om at det er ufint å barrikadere ledige busseter med vesker og bagasje. Men vi er altså IKKE enige om at det er ugreit at menn med den største selvfølgelighet skræver seg gjennon norsk kollektivtransport på daglig basis. At det er et reelt kjønnskulturelt fenomen skal altså bortforklares, underslåes, bagatelliseres og agumenteres mot.
Det er en grunn til at kvinner måtte ri sidelengs på hesten i hundrevis av år og risikere både lårhals- og nakkebrudd mens menn var de eneste som fikk ri på en fornuftig måte. Det er også en grunn til at det å sitte med beina i kryss blir ansett for å være mer femi enn å sitte og skræve.
Hadde vi for eksempel starta en landsomfattende aksjon her og nå der kvinner satt og skræva på busser og baner land og strand rundt, ville det kapret overskriftene i hele nasjonen. Så oppsiktsvekkende ville det være med skrævende kvinner på bussen.
Menn i vår kjønnskultur opplæres til at de skal ta plass, dominere og breie seg på helt andre måter enn det som er akseptabelt for kvinner. Det er det som kalles for det maskuline privilegium. At menn i kraft av sitt kjønn alene kan tillate seg alt fra å dominere både samfunnsdebatten og sofadebatten, få gjennomsnittlig høyere lønn – til å sitte der og skræve på trikken som en sjimpanse med forplantingsorganet på utstilling i dyrehagen.
Slikt maskulint privilegium får selvsagt veldig mye mer alvorlige konsekvenser for samfunnet enn manspreading på trikken, men det er derfor et forbud mot slik manspreading i Madrid er et morsomt utgangspunkt for synliggjøring og diskusjon rundt det maskuline privilegium i vår kultur.
Men siden jeg likevel synes forbud sjelden er en god vei å gå, skal jeg nå begynne min egen bevisstgjørende kampanje på buss og trikk her i Oslo. Jeg har bestemt meg for å begynne å se manspreaderen ved siden av meg alvorlig og omsorgsfullt inn i øynene og spørre med bekymret stemme: Har du skrittsopp?
Å ha beina samlet er høfflig, og hensynsfullt. Å skreve, å lufte kjønnsorganene er noe man gjør når det ikke er til plage for andre, dvs hjemme. For herlighet, sommervarmen kan gjøre enhver svett alle steder kroppen ligger dobbelt. for kvinne rog menn.
Om du har så sensitivt skritt du ikke kan ha beina samlet, må du snakke med en lege. Gravide kvinner i siste trimester er unntatt.
Er enig i at det er en uting å skreve med beina på tog og busser etc. Nå skrever ikke jeg, men jeg klarer heller ikke samle beina, de str som regel rett fram med mellomrom og kan helle litt utover. Dette har jeg hatt hele mitt liv. Så jeg sier ikke noe på kvinner som har beina litt fra hverandre, samma søren hvor fint, feminint og dannet det r med samlede bein. Når jeg prøver å samle mine bein, får jeg smerter både på innsiden av lår og utside hoft.
«manspreading» er bare noe vas noen har kommet på, det er ikke et reelt problem, eller fenomen. Skjerpings.
Herlig 😀 skulle gjerne vært flua på bussveggen 😉
Haha – ha skjult kamera og skrev i vei :))
Give it forward!
La meg mansplaine dette for deg:
Jeg vet at du ikke har den alt for store interesse for mannlige kjønnsorgan, så jeg skal forklare det for deg. Våre kjønnsorgan er på utsiden. Derfor sitter menn ofte med bena litt fra hverandre. Vår kropp skiller seg også vesentlig fra kvinnekroppen i gjennomsnitt. Vi har ofte lengre ben enn kvinner og barn, mens stolene på buss og tog er laget for et gjennomsnitt av kvinner, menn og barn. Du kan prøve dette selv ved å sitte på en barnestol. Hva skjer nærmest automatisk med knærne dine? Jeg foreslår at du heller begynner å se splintene i ditt eget øye før du med lykt og lys forsøker å finne feil ved menn. Du kan jo f.eks begynne å irritere deg over alle som drasser med med seg alt mulig skrot på bussen, eller de som legger poser og bagger på nabosetet. De som stinker ned hele bussen med overdreven parfyme, Eller de som er så feite at rompa deres bruker mer enn sitt eget sete, eller svinser inn med flagrende gevanter. Sistnevnte treffer vel kanskje litt for nært hjemme?
Pisspreik, Tor: Skræving er like irriterende for en del menn som det er for kvinner. Jeg har også et mannlig kjønnsorgan, men klarer å sitte med beina samlet. Det er allminnelig høflighet. Er du vanskapt der nede – med smerter i penis, javel – da forstår jeg deg. Ikke ellers.