(SPONSET INNLEGG) Ayurveda er sanskrit for «læren om livet» og er et helhetlig medisinsk system som ble grunnlagt i India for 7000 år siden. På Sri Lanka er det flere utøvere av Ayurveda enn av skolemedisin, så spol frem 7017 år og inn med kreftsenskada dvergflodhest fra Norge på Barberyn Ayurveda Resort i Weligama.
Ikke før hadde jeg sjekka inn så bar det rett til Ayurvedalegen som må ha minimum fem års utdannelse ved universitetet. Hun analyserte meg etter syv tusen år gamle metoder, ga meg urtemedisin og en streng vegetarisk diettplan, før det bar inn i helsesenteret med oljemassasjer, urteomslag og øyedrypp.
Sistnevnte måtte vi raskt slutte med da det viste seg at jeg hadde fått en infeksjon på begge øya. Den hadde jeg nok pådratt meg før jeg kom, men likevel måtte skolemedisinsk lege tilkalles og antibiotika føres til behandlingsopplegget mitt.
Det er umulig å skrive om Sri Lanka uten å skrive om Ayurveda. I en rekke land i verden er befolkningen helt avhengig av tilbud om tradisjonell medisin som ayurveda. WHOs statistikk viser at 80% av verdens befolkning har tradisjonell, alternativ medisin som sitt primære helsetilbud.
Som Shirodhara-behandlingen på bildet over, er Ayurveda et holistisk behandlingsystem innen oljepåføring og massasje, kostholdslære med medisinske matvarer, renseteknikker, pusteteknikker og yoga.
Etter å ha prøvd meg på Yoga hos Sri Yoga Shala før jeg kom og måttet nøye meg med å ta bilde av instruktøren da kroppen min etter kreftbehandling knapt kan gå opp en trapp, langt mindre innta overjordiske positurer som dette….
Ble vi enige om at jeg skulle konsentrere meg om olje- og urtebehandling samt kosthold.
Men når du er et superstressa luksusdyr på Sri Lanka-tur som har farta fra boutiquehotell til boutiquehotell med høy champagneføring og tuktuk-turtall, tar det en stund å roe seg ned.
Dere som følger bloggen vet jo at jeg er en trofast tilhenger av skolemedisin og kun aksepterer alternative behandlingsformer når de er ettertrykkelig vitenskapelig bevist. Det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som underbygger påstandene bak eller effekten av behandlingsformene innen Ayurveda.
Det skolemedisinen imidlertid IKKE har særlig fokus på er ren avslapning og velvære. Og med en korsrygg så stiv og vond som min, fant jeg fort ut at det kan ligge veldig mye god helse i løsere muskulatur. Jeg hata imidlertid all oljekladdinga og klassinga til å begynne med. Særlig da en hodebunnsmassasje ga meg oransje Sid Vicious-hår.
Men så er jeg en damebladreporter som ikke virker da. Jeg skyr for eksempel også helt vanlige spa som pesten. Det er noe med å ha fremmede folk gnurende rundt på kroppen din med sine nylakkerte negler etter at de har røska av deg alt av intimsoner og kylt dem i vaskemaskina med blomstervann.
Også skal de alltid selge deg noe: Kremer, skrubber, rensevann. Noe til to tusen kroner som seff skal gjøre deg vakrere for alle vet jo at kvinners fremste oppgave i livet er å ta seg ut. Pjuk. La meg ha rynkene mine i fred!
Men på Barberyn Ayurveda Resort er det helt annerledes enn på et vestlig spa. Du merker det allerede på behandlerne. Barbeint med stripete forklær er de mer som robuste sykepleiere enn botox-injiserte spa-selgere. De har en bestemt no nonsense approach der de ber deg legge deg ned på benken, snu deg på siden maam, lift your foot maam, turn around. Ikke noe dill.
Etter dag èn, kjente jeg at ryggen begynte å løsne. Dag to pustet jeg litt roligere og dag tre hadde jeg roet meg såpass ned at jeg begynte å legge merke til detaljene i de utrolige omgivelsene også. Bygget som et slags tempel delvis begravd av jungelen…
Bød stedet på aper i trærne, stille bekker, små altere gjemt mellom trærne og et yrende dyre- og fugleliv.
Dag fire hadde ryggen løsna såpass at jeg også klarte å kreke meg ned bakkene til svømmebassenget med sin fantastiske utsikt til den Sri Lankiske kysten.
Jeg hadde virkelig ikke trodd det, men da dag fire nærmet seg slutten, følte jeg nesten at jeg hadde funnet mitt zen.
Det jeg tenkte mest på var likevel hvilket sinnsykt privilegium det er å tilhøre den lille 20-prosenten av verdens befolkning som får antibiotika når de trenger det og har skolemedisinere som sitt primære helsetilbud. Vi som kan benytte oss av alternativ behandling utelukkende for nytelsen og velværets skyld.
Det verden trenger er en full, holistisk gjennomgang så vi får en mer rettferdig fordeling av godene og det litt brennkvikt. Det var det Ayurveda lærte meg om livet denne gangen. Neste gang møter jeg Herman Guneratne, den Sri Lankiske teplantasje-eieren og forfatteren av bestselgeren «The Suicide Club». Mannen som ga verden hvit te og lærte oss alle en lekse om hovmod gjennom sitt forfatterskap.
Sees på Hermans teplantasje neste gang!
Legg igjen en kommentar