Det er ikke noe for pyser å ha med seg fjarten norske førti pluss-damer på tur. Det fikk vår intet mindre enn fabelaktig tålmodige guide Sam erfare denne uka i Thailand. På bildet under prøver han å hvile ut med en juice i ti sekunder på et gatematmarked i Bangkok. Det skulle bli all hvilen han fikk.
Vi var invitert av den Kongelige Thailandske Ambassade i Oslo på en ukes rundtur for å oppleve både tradisjonell og ultramoderne Thailandsk tekstilproduksjon og mote.
Thaisilke sto naturlig nok i fokus og et besøk hos legendariske Jim Thompson sitt hovedutsalg i Bangkok, gjorde et spektakulært inntrykk dere kan lese mer om i Tara senere. Der skal jeg også skrive litt om den nye moteindustrien som vokser frem i Thailand i dag. Bangkoks nye fashionistas er nemlig i ferd med å erobre verden.
For en gatemote-fan som meg har Thailand nemlig vist seg å være til ellevill inspirasjon og jeg har til fulle innsett hvor gøy ekstreme kontraster kan være.
Men vi har også beveget oss i langt mer tradisjonelle og ultrakonservative kretser. Som da vi var invitert til en omvisning i det kongelige palass i Bangkok av dronningens privatsekretær herself. Det var da forvirringen rundt kleskoder begynte. Thaiene leker nemlig verken palass eller tempel når de først bestemmer seg for å bygge et.
Her spares det virkelig ikke på noe og det er faktisk gull alt som glimrer. Hvis det ikke er diamanter, jade eller farget grønn bergkrystall da seff.
Men med tretti varmegrader, 80 prosent luftfuktighet og halve turbussen i overgangsalderen, kledde man seg litt for lett og vovet for palass-etiketten slik at Sam måtte orge både omslagskjørt og draperier.
Og det var vel etter den tredje runden med denslags at Sam – hardt angrepet av språkforvirring som man gjerne blir i en turbuss – oppsummerte neste dags program og avsluttet med å kauke bakover i bussen: «Remember! Dress like a Palace!»
Vi prøvde å ta ham på ordet, men hadde simpelthen ikke pakket spektakulært nok. Dresskoden for gjenforeningsfesten i Oslo er imidlertid klar: Palass.
Jeg fant nemlig noe på nattmarkedet i Chiang Mai som matcher denne looken rimelig bra.
Og etter en uke med elefant-ødem i begge beina har jeg i hvert fall den riktige posituren innstudert. Eller; «Look! Reclining Buddah!» Som Sam har kalt meg.
I morgen skal jeg blogge litt om maten jeg ligger på her og hvordan jeg klarte å havne i Bangkoks sosietetspresse. God søndag så lenge.
Legg igjen en kommentar