Folk som mener det bare er uskyldig moro å kjønne barn på SFO har rett og slett ikke skjønt det. Det ender jo bare med at jentene vokser opp til å bli passive husmorporno-konsumenter.
I helgen er jeg nemlig intervjuet i Aftenposten til en sak om den nye husmorporno-trenden som er over oss. Amerikanske Audry Carlan bak den «erotiske» bokserien «Calendar Girl», selger for millioner og har akkurat vært i Norge.
Kort fortalt handler det om en såkalt «lykkelig hore» som nyter alle sine kåte kunder. Her blir kalenderpiken «gjenomboret av den lange og omfavnsrike stålstangen hans» både i senga, oppetter veggene, i dusjen, på gulvet og på kontoret. Hei hvor det går! Visstnok for henne også.
Jeg syns nok Aftenposten er misvisende i sin forsidehenvisning. I stedet for «erotikk» burde det i grunnen stått «romantikk». Eller aller helst «heteronormativ kjønnsrollerunking for kvinner».
Det er jo topp at også kvinner finner publikasjoner som gjør dem kåte, men når utvalget er så begrensa og kjønnsstereotypt som det er, blir det jo bare patetisk.
Vi lever fortsatt i en kultur der kvinners frie seksualitet er tvunget inn i en rolle som passiv mottaker. Kvinnelig seksualitet som selv er aktiv, handlende og grådig, er fortsatt såpass skambelagt at skal det selge får vi gjøre hovedrollehora til, vel, hore.
Bare sånn kan millioner av kvinner ta for seg og samtidig unnslippe skammen. Alle vet jo at myten om den lykkelige hora er heteronormativt akseptabel. Er du hore så er det jo ikke bare stor stas, men også ønsket i vår seksuelle populærkultur at du skal nyte jobben på kundens premisser.
Jeg måtte derfor frem med både storslegga, mannlige rumpehull og strap-on i min kommentar til Aftenposten. Jeg har nemlig lang erfaring med oversetting av husmorporno under flere år på Jamaica. Min mest brukte setning var «hans manndoms bankende spyd presset mot hennes delikate blomst».
De nest mest brukte ordlydene var «han ser», «han tar», «han syns», «han vil», «han liker», «han gjør». Husmorpornoen slik den fortsatt lever i beste velgående, fremstiller altså fortsatt kvinnelig seksualitet gjennom mannens blikk.
Jeg sier ikke at vi skal forby den slags bøker eller at du er er umenneske hvis du liker å lese dem, men jeg syns det er helt på sin plass å påpeke at dette er alt annet enn «uskyldig moro».
Husmorporno er bare enda et utslag av den ekstreme kjønninga vi fortsatt bedriver i vår kultur helt fra barna er små. Når SFO-guttene i Trondheim her forleden fikk tilbud om PC-dag og jentene om neglespa, er det nemlig heller ikke «uskyldig moro».
Hele kjønnskulturens kjerne er jo at den er så indoktrinert i oss at vi stadig blir forledet til å tro at den er bagatellmessig og sågar til og med «helt naturlig».
Mens den i virkeligheten regulerer og begrenser både kvinner og menn helt inn i det innerste av privatlivet med seg selv og høyrehånda som her.
Det blir nok ikke orden på dette her før absolutt alle ligger på gulvet og hikster i latter over begreper som «manndoms bankende spyd» og «lange og omfangsrike stålstang». Just saying 😉
Som vanlig – helt på kornet. ?? Takk for at du setter ord på det!
Ja den bevrende blomsten min får de aldri 😉
Vi har høytlesning av calender girl og ler oss skakk!
Haha, genialt, det er fortsatt håp! 🙂
Det der bildet av deg der du slår deg i panna – det må du bruke oftere her inne. Minst hver gang du skriver om noe(n) som er teit(e).
For eksempel ville jeg brukt det ikke bare til å illustrere denne saken (godt skrevet), men også for å uttrykke følelsene mine over garpegenetiv, et anglifisert og gammeldags grammatisk utyske som tar over all oversetting og særlig TV-teksting. På «ekte norge» er det jo ikke «hennes delikate blomst», det er «den delikate blomsten hennes».
Den lille /nerd i klammer ble borte i kodinga. Men nå er jeg altså ferdig med å nerde på Internett for i dag.