Det gjelder å gå all in og ikke kaste bort tid skal man rekke å få med seg livet i disse dager. Med verden i sporadisk brann vet man jo aldri hva som kan skje.
Etter et par døgn med terror i Nice og kuppforsøk i Tyrkia, har jeg derfor en liten uke inn i ferien rukket å skråle på meg festivalstemme, fått fire myggstikk, blitt solbrent på den ene armen, fått skrubbsår på knærne og blitt brun i trynet.
I den endeløse serien «Famous Last Words – FML» glemmer jeg aldri noen korte og tilsynelatende ubetydelige nyhetsmeldinger etter at president Bush erklærte Irak-invasjonen for vellykket:
«Small pockets of resistance in the outskirts of Baghdad».
Nå vet vi jo at det var de første livstegnene fra det vi i dag kaller IS. Kjøtthuer altså. Og da sikter jeg ikke til IS denne gangen. Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl, for å sitere Vømmøl Spellemannslag.
Det er altså de helt små tingene som til slutt alltid utgjør det store bildet. Mens verden først fokuserer kameralinsa når puslespillet er lagt, har alle de individuelle bitene likevel vært synlige lenge.
Jeg og min gode venn Sveinung som ble med til Grimstad i år, har derfor valgt å pusle vårt eget spill denne sommeren. Viktige biter har vært bl. a. reker:
Båtturer:
Svaberg:
Og enda mer båttur:
Alt seff behørig dokumentert på Instagram og Snapchat @lenewikander der mesteparten av sommerferien rapporteres i år.
Siden Sveinung er musiker og jeg en ganske habil spiller på slurva, er vi også i gang med å lage vårt eget sommerband for å hedre alle puslespillbitenes individuelle betydning for det store bildet.
I et puslespill er nemlig ingen brikke så liten og ubetydelig at den ikke kan føkke opp sluttresultatet med sitt fravær eller utfylle det med sin tilstedeværelse. Det er jo noe alle som har pusla tusen brikker en regntung sommerferie, vet.
Bandet har vi seff kalt «Small pockets of resistance» og vår første låt heter «There is no real power without headflowers».
Fortsatt god sommer!
Legg igjen en kommentar