Hvem pynter du deg for?

Heterofile kvinner speiler seg i menn hele tiden. Det er noe vi lesber kan lære dem å slutte med, mener Tonje og kona Edith Gjevjon i performance-gruppa The Hungry Hearts som jeg og fotograf Xenia Villafranca har intervjuet i siste Tara.

Heterofile kvinner er drillet helt fra puberteten i hvordan de skal ta seg best mulig ut i menns øyne, sier de.

Tonje mener også at lesbiske kvinner får større respekt fra menn i møterom: Som lesbe gir jeg fullstendig blanke i om to hundre mannlige publikumere under en paneldebatt jeg deltar i, ikke liker meg.

Jeg trenger ingen oppmerksomhet fra dem. Jeg tror derfor vi kan lære andre kvinner mye om det å ikke være så redd for ikke å bli likt hele tiden.

Heterokvinner må slutte å se seg selv gjennom menns blikk, mener de.

Og med det var diskusjonen i Tara-redaksjonen i full gang. Mange innvendte nemlig at kvinner ikke først og fremst pynter seg for menn, men for andre kvinner.

Jeg mener at sannheten ligger et sted midt imellom. Selv om utseendet og klær kanskje først og fremst blir kommentert og lagt merke til av andre kvinner.

Så er jo idealene vi pynter oss etter definert av en polarisert kjønnskultur der vi som kvinner først og fremst måles etter hvor attraktive og velpleide objekt vi kan fremstå som, mens mannen måles som subjekt; den handlende, den som ser og gjør.

Kjønnskultur består jo av dyptliggende strukturer som ofte er så innarbeidet at vi ikke en gang tenker over det og tror at mange av valgene vi gjør er helt personlige, mens de i virkeligheten er kulturelt betinget.

Det jeg liker aller best med perspektivene til Tonje og Edith er at de er lesber som tar sin plass som ressurspersoner blant hetero-flertallet og ikke står med lua i hånda, takknemlige og ydmyke over å bli «akseptert» av flertallet.

Det eneste jeg syns er mer mer patetisk enn homohatere som Nina Karin Monsen & Co, er alle disse folka som er helt sånn «aaawww, stakkars» i møte med minoriteter som homofile. Det er gjerne de samme som er helt «aaawww, stakkars» i møte med enhver innvandrer og flyktning også.

De mener det godt, men i sitt ovenfra og ned-perspektiv bedriver de en form for flertalls-dehumanisering som på mange måter er enda farligere enn hat.

Det er på høy tid at vi begynner å se på minoriteter som de ressursene de er og ikke bare folk vi skal gi plass og godta. Gudene skal vite at storsammfunnet trenger friske innspill.

Det er jo ikke akkurat som om alt har gått på skinner i flertallsveldet frem til nå for å si det forsiktig.

Så hvem pynter du deg for egentlig?