Tarapi tester ungdom

I dag handler mye av førtislivet om å holde seg ung, se yngre ut og fremstå ungdommelig. Men er det egentlig noe å trakte etter? Gammelrosabloggen har testet ut hvordan det er å være 18 igjen.

Jeg er jo begunstiget med hele to meget yngre søstre på henholdsvis 18 og 20 år. I helgen inviterte de meg og min stemor samt kusine-Kristine ut på byen her i Grimstad – teenage style.

Mens dere andre har gasset dere med lammestek og peiskos, ofret nemlig vi langfredagen til superenkel forskning og måtte derfor seff gå all in med vorspiel, pizza og kartongvin.

At jeg ser litt lite feststemt ut bak i bildet over, skyldes først og fremst at kidsa prøvde å lære oss Snapchat. Det er nemlig viktig å dokumentere det meste man gjør på sosiale medier i dag – særlig hvis det har et snev av action-faktor over seg.

Først etter et par timer ute på byen begynte vi å skjønne de tekniske aspektene ved snapping. I tillegg lærte vi at man også bør være på Instagram og Twitter mens Facebook er helt ut og bare for gæmliser.

Heldigvis var det vintilbud på Cafe Galleri der vi først var på jamsession.

For da vi ankom 18-års klubben Nr 4, skulle vi nemlig bli utsatt for noe av det skrekkeligste jeg noen gang har smakt på alkoholfronten, nemlig såkalt barnesprit.

Det dreier seg om «sprit» med lav nok prosent til at det kan selges lovlig til 18-åringer og mikset med de aller søteste og klissete miksturer man kan tenke seg. Jeg frykter en ny diabetes-epedemi når generasjon prestasjon blir voksne.

For det er generasjon prestasjon og generasjon perfekt dagens ungdom kalles. Lillesøs på 18 sjonglerer to jobber ved siden av videregående for å spare opp penger til mer effektive studier.

Hun på 20 er allerede i gang på universitetet i Bergen og reiser tilbake rett etter påske. Så heldigvis rekker ingen av dem å tylle i seg for mye barnesprit sånn til hverdags. Dagens ungdom er rett og slett altfor travle.

Og altfor, altfor ordentlige! Vi snakker tross alt om den første generasjonen i historien som gjør som mora dems sier! De skal se vakre og interessante ut på sosiale medier, skaffe seg høyere utdannelse med supre karakterer, reise og drive med utviklende fritidsaktiviteter.

Dette er den første generasjonen som tar norsk velstand på alvor ved å ta innover seg at mulighetene den skaper, forplikter. Resultatet er at de tar på seg enorme forpliktelser. Men i jaget etter å realisere seg selv, er det mange som mister seg selv.

Mens vi gæmliser kunne dingle litt mer gjennom utdannelsen og ungdomslivet og attpåtil tillate oss å gå uten både sminke og full styling både titt og ofte, må dagens ungdom alltid være på. Lights, camera, action! De lever livet under lupe.

For problemet er jo at selv om alt fokus er på selvrealisering, legger kulturen fortsatt veldig stramme rammer for hva det egentlig er man bør realisere for å være «innafor». Får det ikke applaus og likes på sosiale medier, er det ut. Og hva slags frihet er egentlig det?

Selv er jeg veldig glad jeg er førtis som har lært meg å gi faen der det trengs og kunne aldri tenke meg å være ung igjen.

Og etter å ha våknet hjulbeint etter helgens ungdomsfest med prolapsdansing og lite søvn, håper jeg virkelig det blir noen år til jeg må leke ung igjen også selv om det var sykt gøy for en kveld.

Det får holde at foreldregenerasjonen har klart å lure kidsa til å tro de kan få perfekte liv mens de selv strammer, løfter, smører, slanker og gnir seg for å se mest mulig ut som dem de også.

Jeg er nemlig fornøyd med at mine egne småsøstre også hører litt på meg innimellom når jeg sier at det er minst like viktig å gi faen som å gi jernet.

For på slutten av kvelden fikk jeg jaggu dreisen på litt gammelrosa snapping også. Noen av dere husker kanskje at vi skaffet oss ender til å spise brunsnegl i hagen her i Grimstad i fjor sommer? Nuff said!

Det uperfekte er tross alt noe av det aller morsomste her i livet!